Kurv i hyssing
Snille AnitaK har sendt meg et nøste resirkulert hyssig. Jeg TULLER ikke altså, det ER hyssing. Ikke tynt bomullsgarn men - jeg gjentar - HYSSING! Nøstet var steinhardt og inneholdt om mulig enda flere knuter enn opprekksnøstet jeg strikket tovavotter av. Noen partier var synlig slitt og ikke helt rene heller. Så hva gjør man med noe slikt?
Jupp, man hekler en kurv. Hobbykalenderen Lille Rosin arrangerer er jo genial i så måte, der er det mange fine småprosjekter som passer til uvenngarn og andre rarieteter. Jeg kastet meg over dette mønsteret http://elsasdesign.blogspot.com/2009/05/korg-med-spets.html#comment-form med dobbel
Så var det blondekanten da. Den eneste blonden jeg hadde på lager var off-white, litt feil til hyssingen. Så da ble det en krans av hekleblomster istedenfor. Heldigvis har man fortsatt litt utvalg av tynt uvennlig bomullsgarn.
Nå skal kurven få bo på stuebordet med broderisaks, stoppenål og andre nødvendige småsaker i. Ja, hvis den får stå i fred da. Klumpen har alt prøvd den ut som matroshatt, men det var før blomstene kom på. Mulig den er mindre fristende nå, men det er absolutt ikke sikkert.
Ha en flott tirsdag! Vi har fortsatt snø, sol og minusgrader her, helt utrolig. Husker nesten ikke hvor jeg parkerte gummistøvlene og paraplyen.
På oppfordring
Bruk det garnet du ønsker og pinner som passer til tykkelsen. Du trenger strømpepinner og liten rundpinne.
Legg opp 4 masker og dytt dem til andre enden av pinnen som når du strikker I-cord. Strikk 1 maske og lag 1 kast på pinnen. Ta en ny pinne og gjør det samme osv. Du har nå 4 pinner med 1 maske + 1 kast på hver. Pass på å ikke vri pinnene, denne første runden er litt putlete. Strikk en runde, alle kast strikkes vridd både her og gjennom hele arbeidet. Det er lurt å bruke en tråd eller maskemarkør for å vite hvor omgangen starter. (Dersom dette blir for knotete kan du starte med 8 masker og gå rett på *2 r, kast*-omgangen. Men da får du et lite hull som må snurpes igjen.)
Neste omg: *1 r, kast, 1 r, kast* Gjenta på alle 4 pinnene. Strikk så en runde rett.
Neste omg: *2 r, kast, 2 r, kast* Gjenta på alle 4 pinnene. Strikk en runde rett.
Fortsett på samme måte med en ekstra maske mellom kastene for hver gang. Det blir 8 nye masker for hver økeomgang. Slutt å øke når luen er passe vid. Jeg har 112 masker på en voksenlue på pinne # 3,5. Det greie med denne metoden er at du kan skreddersy luen til den som skal ha den. Strikk striper, riller eller annet mønster hvis du vil. Og avslutt med vrangbord, rullekant, heklekant osv. Bare fantasien setter grenser. Jeg lager en lang vrangbord med 2 r 2 vr på de fleste av luene mine for tiden og pynter med en hekleblomst. Hvis du strikker en vid lue er det lurt å bruke tynnere pinne på vrangborden.
Her er min foreløpig siste lue, strikket av noen smånøster i myk ull/akryl fra haugen jeg viste et par innlegg tilbake. Brukte opp de siste meterne til en dusk, ingenting igjen av dette garnet. :o) Pinne # 4.
Siden alle løper når jeg kommer med luer og fotoapparat måtte jeg bruke mitt eget kålhode som modell. Å ta bilde BAKFRA krever visse yogaferdigheter jeg nok ikke helt er i besittelse av. Men jeg fikk noen supre blinkskudd av taklampen, kjøkkenbordet og vinduet.
Man kaster ikke bort verdifull strikketid om kvelden på å rydde av bordet. *flau*
Det tåkete hvite i forgrunnen er luen hvis noen lurte.
Og så har jeg fått spørsmål om hvordan jeg identifiserer alle restenøstene uten magebelter. Det er egentlig ingen hokus-pokus, selv om det kanskje kan virke sånn. :o)
Redskapene mine er øynene, nesen, fingrene, vann og en lighter. Jeg kan stort sett se og kjenne forskjell på ull, bomull og syntet. En del blandingsgarn kan være litt vanskeligere. Noen garnmerker, slik som Mor Aase og Safir har et begrenset fargeutvalg. Jeg kjenner kjapt igjen for eks Mor Aase sin eplegrønne farge. Svart, hvitt og rødt er litt verre da. Dessuten "kan" jeg de fleste vanlige norske garntypene, har jo strikket et par meter i min tid, hehe. Veldig mange ullgarn kan brukes om hverandre, så om det er Heilo, Peer Gynt, Safir, Vestlandsgarn eller et annet 100 meter/50 gram-garn spiller egentlig ingen rolle. Det viktigste er å skille ubehandlet ull fra superwash, jeg prøver å unngå å mixe dem.
Men så var det de garnsortene jeg ikke klarer å bestemme sånn uten videre. Da klipper jeg av en liten tråd og tenner fyr på den under kjøkkenviften. Ull lukter svidd hår, brenner dårlig og gir en mørk, fast aske som knuser mellom fingrene. Det samme gjør andre animalske fibre som mohair og angora. (alpakka har jeg faktisk aldri testet, men det vil nok være nokså likt vil jeg tro) Bomull brenner godt og gir en porøs, lys aske. Akryl/nylon/polyester flammer opp og smelter til en hard klump. Mange akrylgarn brenner forresten veldig dårlig, bomull er ofte verstingen. Men at det smelter er jo skummelt da. Mohair har ofte lange hår, det samme har angora. Angorahårene er gjerne mykere med tydelig spiss ytterst. Ellers er de ikke alltid like lette å skille fra saueull, spesielt ikke siden de ofte er blandet. Vanligvis gjør ikke det så mye da. Jeg sorterer garnet stort sett etter tykkelse og etter hvordan det er spunnet. I noen prosjekter er det greit å blande ulike fibre og kvaliteter, andre ganger fungerer det ikke så bra.
Jeg prøver som tidligere skrevet å unngå å blande ubehandlet ull og superwash. For å skille dem bruker jeg vann og litt såpe. Lager meg en liten prøvelapp. (noen få masker og et par-tre pinner holder) Så smører jeg den inn med såpe og gnir og vrir på den i vekselvis kaldt og varmt vann under springen. Superwash-ull knirker omtrent som akryl og blir slapp og slaskete mens ubehandlet ull tover seg.
Man kan ofte SE om ullgarnet er blandet med akryl, akrylen skinner litt i lampelys. Polyester, som i strømpegarn, er vanskeligere å avsløre. Viscose kjennes litt tørt ut når man tar i det, og det flusser seg lett opp.
Oj, dette var i grunnen litt vanskelig å skrive om. Mye går nok på gjenkjennelse og erfaring og litt på "educated guessing". Jeg VET for eks hvilke blandinger 80-talls pusegarn pleier å ha, og skiller det lett fra loddent garn i naturfibre.
Dette ble rene avhandlingen, vet ikke hvor spennende det er for andre? Jeg koser meg i alle fall med å sortere og å leke detektiv når en ladning uvenn- eller arvegarn er kommet i hus. Mye OK garn som støver ned rundt omkring, kanskje du også skulle ta en opprydning og finne fram spennende nøster? De kan bli til mye fint de!
God kveld i stuen fra garn-nerden. *fnis*
Jumbo ble mini
Og snipp, snapp, snute....
200 gram/ 1000 meter deilig akryl-mohair er redusert til et nøste som får god plass i hånden min. Dette begynte egentlig som et tulleprosjekt som ble liggende i sofaen. Jeg strikket litt på det sånn innimellom men trodde egentlig aldri at det kom til å bli noe. Men jammen endte det opp som et brukbart stort teppe!
Den nå mye omtalete Jumbo Mohair'en består av 85% akryl og 15% mohair. Faktisk er jeg imponert over hvor mye mohairen gjør ut av seg, for det tynne garnet tålte godt pinne # 6. Det ble mykt, luftig og lunt, absolutt ikke avskrekkende å bruke. Sent i gårkveld fikk det heklekant rundt + en liten blomst. Kanskje noen vil bruke det som vognteppe? Det ender i alle fall i gavekisten min etter en vask, så får vi se. :o)
Ha en fin lørdag!
Glad i dag!
Fikk lapp i går om en pakke som ikke gikk ned i postkassen, så da var det å troppe opp på postkontoret i dag. Jammen hadde pakken formert seg, for jeg fikk dobbelt opp. (Kanskje det hadde blitt fire pakker hvis jeg hadde ventet til i morgen, hehe.)
En liten pakke fra Gunknitter, som takk for luen hun fikk. Se så fine nålefiltete figurer da, en nøkkelring og et bokmerke. Gunknitter har giwe-away i bloggen sin akurat nå, så hvis du har lyst på storebroren til denne vovsen så har du sjansen! Kjempemye annet fint å se der inne, hun lager de mest fantastiske, nesten levende skapninger i ull. http://gunknitter.blogspot.com/
Jeg sa at jeg liker vellagret garn, og det fikk jeg jammen også. Noen som husker Rosett, lekkert tynt perlegarn i ekte akryl? Jeg har strikket mye i det i sin tid, mamma har fortsatt en diger turkis V-genser i perlestrikk. Pinne # 2,5 og 3.(!) Genseren er i bruk den, må jammen se om jeg kan få tatt et bilde en dag. Nå er jeg lykkelig eier av noen solgule nøster som matcher Jumbo Mohair'en. Lykke!
Den andre pakken var stor. Den hadde sprukket på veien, men jeg tror ikke noe hadde falt ut. Min første tanke var -"Oj, noen har sendt meg et nytt nøste Jumbo Mohair!" Jeg var nemlig overmodig nok til å takke ja i uvenntråden på HobbyBoden dersom noen klarte å spore opp flere slike akrylbomber. Men neida, det var helt uskyldige garnnøster. Merete http://merete.sprayblogg.no/ hadde sendt meg noe garn hun ikke visst hva hun skulle lage av. Mye bra her, så disse står for tur straks uvenngarnet tar slutt. Har fortsatt litt igjen av det merkelig nok. Men det minker!
Se de flotte pulsvarmerne i ullfilt jeg fikk! Ble nesten helt stum her, disse var nydelige! Helt min farge også.
Tusen takk til begge damene, sitter bare her og smiler nå jeg. "Hobbydamer" er neimen ikke som andre damer, det finnes utrolig mange snille, hjelpsomme og hyggelige jenter der ute. Ble kjempeglad for begge pakkene.
Ha en god dag du som titter innom også!
Be My Dishcloth
Lille Rosins Hobbykalender er noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge. Kjempefine småprosjekter som er raske og kjekke å lage. Nå har jeg strikket en hjertelig vaskeklut. *fnis*
Vanskelig å ta gode bilder av slike relieffmønstre, men her synes det sånn noenlunde. Fargene er egentlig mye skarpere og klarere, men SÅ storforlangende kan man jo ikke være med det stakkars kameraet.
Februarmønstrene finner du i Lille Rosin sin blogg: http://lillerosinquilt.blogspot.com/2010/01/heklet-kurv-med-blonde-og-strikket-klut.html
Jeg valgte å strikke kluten kvadratisk, men den fikk i alle fall heklekant rundt. :o)
Her er oppskriften: http://krisknits.blogspot.com/2008/01/valentine-surprise.html Den står på engelsk, men det er enkelt å følge diagrammet hvis du heller vil bruke det.
Garnet er - som vanlig - fra min hemmelige uvenn. En rest rødt bomullsgarn virket perfekt til prosjektet, og jeg startet friskt med pinne # 3. Det ble alt for slapt, så da begynte jeg på nytt igjen med pinne # 3.5 og dobbelt garn.
Underveis innså jeg at dette kunne holde hardt, nøstet krympet faretruende fort. Litt morsomt, for samme dag var jeg innom en diskusjon (helt seriøs selvsagt) om hvorfor man strikker fortere når det minket på garnet? Jo, det er selvsagt for å bli ferdig før det tar helt slutt. Det er da logisk det vel?
Teorien stemte den; jeg strikket som en gal og rakk akkurat siste pinne før garnet var oppbrukt! Hurra!
Hjertekluten er ferdig, og jeg har bare noen cm igjen av det røde garnet. Men da er det bare å felle av med oransje og hekle kant rundt.
Dette garnet har nok ligget i en svart søppelsekk et sted og drømt om å bli en slik klut. For det må jo være en mening i at det passet SÅ perfekt? I alle fall, jeg er veldig fornøyd. Vet ikke helt om jeg har råd til å bruke denne, hehe. Nå ligger den her til pynt så lenge.
Ha en fin onsdag, her skinner solen! :o)
Spelsausokker
Her går det bokstavelig talt på stumpene løs nå. Et nøste uvennlig spelsaugarn i en fin burgunder farge ble liggende igjen helt til slutt. Det var nøstet opp med to tråder, og siden garnet er omtrent like mykt som armert hyssing var det få andre prosjekter enn sokker som var aktuelle. Jeg måtte ta flere lange pauser underveis fordi jeg begynte å blø på fingrene. Aua! 
Sokkene er strikket tå-opp etter dette mønsteret: http://iloapp.spinnstrikk.no/blog/www?ShowFile&doc=1252842547.pdf 
Ikke verdens beste passform, de ser litt snodige ut. Men de sitter greit på foten og er raske og enkle å strikke. Jeg måtte spe på med litt mørkebrunt garn fra eget lager. Akkurat samme type, heldige meg har en hel bærepose med sandpapir-garn på loftet. Nydelige farger, men akk så vondt å strikke med. Tror det egentlig er vevgarn?
Hælen er litt spesiell, og så er sokkene uten kile. Er fortsatt på jakt etter en god tå-opp-hæl som passer til garn i raggegarntykkelse. 
Hmmm, hadde jeg på meg hvit strømpebukse i dag da? 
Ikke så verst egentlig, og de klør faktisk ikke. Garnet er jo helt glatt. Det er bare grusomt å strikke med, nesten som hyssing. Men jeg sier meg fornøyd med dette paret. Hvis de viser seg å være slitesterke også har jeg en plan for resten av posen min. :o)
Det beste til slutt
Jammen fikk jeg has på siste rest av lyseturkis Jumbo Mohair også. Den passet perfekt sammen med noen små nøster av Mam'selle Effekt fra haugen i forrige innlegg. Sammen ble de en myk, isblågrønn lue, samme modell som har jeg har strikket flere av i det siste. De sitter så godt på hodet og blir litt baggy på toppen. Og blomsten har jeg visst fått dilla på.
Jeg brukte pinne # 5 og strikket luen ovenfra og ned med en tråd av hver. Strikket til Jumbo Mohairen tok slutt, heklet kant og blomst i ren Mam'selle. Synes fargen ble nydelig, fin kontrast mellom den matte, lodne mohairen og den blanke viscosen. Denne passer nok til en isprinsesse som kler kalde farger.
Litt usikker på hvor luen havner. Egentlig var den tiltenkt innsamlingen til St. Olavs Hospital, men jeg vet ikke om fargen egner seg. Vil tro man lett ser blek og gusten ut i en slik nyanse, og det er jo ikke kjekt for en som alt er syk og dårlig. Tror den får flytte på loftet så lenge.
Og så var det det påbegynte nøstet med Vienna Special. Absolutt ikke det peneste jeg hadde sett, fargene var rotete og grumsete på nøstet. Til min store overraskelse ble det fine striper da jeg begynte å strikke med det. Garnet lugget grusomt, det var skikkelig vondt å jobbe med. Men resultatet ble jo loddent, mykt og deilig. Samme pinner og modell som isprinsesse-luen.
Nå er det bare litt gul Jumbo Mohair, et nøste spelsaugarn med hyssingfølelse og noen nøster bomullsgarn igjen. Holder på å sloss med et par av dem alt, så det kommer nok mer her snart. :o)
Snø har vi i alle fall nok av for tiden! Perfekt bakrunn for fotografering, fargene blir mye bedre enn innendørs.
Lørdagsmoro
Neida, det er ikke fra en ny uvenn. Dette er garnlageret til en eldre dame, moren til en venninne. Hun har samlet smårester i aldri så mange år, og nå har jeg fått dem. En herlig floke midt på gulvteppet, dette blir gøy!
Her var det garn i alle kategorier, alt fra småtråder på noen få cm til hele nøster. Ull, akryl, bomull, raggegarn +++ Formiddagen forsvant på et blunk mens jeg sorterte og nøstet opp.
Babyull, raggegarn og andre identifiserbare rester fikk flytte inn i rollerne mine med garn av samme slag. Alle smånøster av ren ull i noenlunde samme tykkelse ble puttet i denne boksen. Til slutt var den så full at jeg knapt fikk på lokket. 10 liter med muligheter!
Det var faktisk ikke så fryktelig mye syntetisk, det ble en liten haug som fortsatt ligger på gulvet. Får se hva jeg kan finne på med den etterpå.
Et av de små ullnøstene fra plastboksen ble brukt med en gang. Denne luen strikket jeg for flere år siden. Den er (selvsagt) av restegarn, men fasongen var ikke helt god. Den var litt for kort, og rullekanten nederst strammet. Nå har den fått vrangbord og to blomster av uvenngarnet. Kanskje noen vil bruke den nå?
Etter litt leting fant jeg igjen luen. Den er strikket i 2004! *fnis* http://mimounashobby.sprayblogg.no/210904171728_to_gode_venner.html#comment Jeg har visst blogget i noen år, hehe...
Da nærmer deg seg lørdagskveld med strikketøy og noe å mumse på. Ha en fin kveld du også!
Vekselbruk
Tre nye luer, alle strikket ovenfra og ned på pinne # 3,5. Den rosa/lilla er strikket i Mam'selle, de to andre i Sportimo. Fargene på den blå-og hvitstripete er nokså riktig, men nederste stripe på barneluen er dyp blålilla og luen med blomst på er mørk sjøgrønn. Kameraet insisterer på at begge er grumsegrå, sukk. Den siste luen er blåkopi av den grønne som tenåringen stakk av med. Så får vi se om denne gjør like stor lykke.
Så var det Hello Kitty da. Kan du se henne?
Ikke det? Så rart da. Hmmmm....
Hun har NESTEN vært der. Men jeg pillet opp igjen maskestingene, det ble ikke pent. Kanskje den rosa var for kraftig i fargen, den syntes i alle fall veldig godt gjennom. Nå ligger pulsvarmerne på vent til jeg får bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Det positive er at Gullklumpen likte dem, så det er mulig at dette blir neste runde med venninnegaver. UTEN Kittyer vel å merke. Kanskje jeg pynter dem med knapper eller blomster eller noe. Supre restegarnsprosjekter, de trakk veldig lite garn. :o)
Ja, disse er altså strikket i noe jeg tror er Safir, jeg rekket opp en UFO for å få tak i garnet. Pinne # 3,5, og det er min hånd på bildet. De ble nemlig relativt store. Ellers er det et veldig gjennomarbeidet mønster, jeg gjorde bare EN liten endring, og det er sjelden for å være meg. Tommelen ble litt vid, så jeg felte 3 masker jevnt fordelt på den første omgangen med rosa øverst. Det ble passe.
Da har vi fått egen knapp til Hobbykalenderen også. Nå holder jeg på med nye uvennprodukter, og så er jeg visst litt på etterskudd med sokker. Får finne fram raggegarn og strikke noen barnesokker, det går heldigvis raskt.
God helg da! :o)
Knapper og glansbilder
Henholdsvis Hufsa og krompen for de som myser. Litt vel mye refleks i den blanke plasten.
Damene vile inn igjen nokså rask, snø er ikke helt deres greie. Nå regner det heldigvis, så i morgen har vi nok klumpte skøytebane over der hele. Vil noen vekke meg når det er over? *usjamei*
Det er flere som liker buttons. Frøken Dings både produserer og dekorerer, her er litt av utvalget:
Egen buttonsmaskin står på ønskelisten. Vi får se. Skal mor sponse så blir det nok noen strikkerelaterte buttons framover. Hmmmm, det kan jo bli gøy det?
Kånemor og fire små
Noen mønstre vender jeg stadig tilbake til. Gros djevlelue er et av dem, til tross for det ikke spesielt koselige navnet. Det er rett og slett verdens beste babylue. Kjapp og lett å strikke, trekker lite garn og sitter perfekt på hodet. Og selv om dette tradisjonelt er en guttelue er den lett å "feminisere" så den passer like godt til småjenter. Her finner du oppskriften: http://grosblog.wordpress.com/2007/01/18/her-er-den/
Luen Dukkeba har på seg er den minste, ca 6 mndr. De andre er vel ca 9 mndr. Pinne # 3 og 3,5 på alle 4, jeg strikker fortsatt stramt.
Og så var det kåneluen jeg stadig utsetter å blogge. Den ble fullført under en ny episode med Poirot, så kanskje jeg skulle kalle den Agatha etter krimdronningen? :o)
Er den ikke lekker? *fnis* Men den er i alle fall varm og myk. Får se hva jeg gjør med den, foreløpig ender den på loftet.
Fargene ble forresten VERRE med blitz enn i RL. Trodde ikke det var mulig med akkurat denne, hehe.
Bildet nederst i hjørnet er alt som er igjen av garnet etter alle disse luene. Det ender nok i samleposen, hvis det ikke blir en ny hekleblomst da.
Alt i alt ganske fornøyd med denne ladningen. :o)
Aldri uten en tråd
Lille Rosin arrangerer noe hun kaller Lille Rosins Hobbykalender. Vi får mønstre eller ideer til småting i ulike teknikker og velger selv hva vi vil lage. Nokså fritt med andre ord. I januar kan vi strikke pulsvarmere med Hello Kitty, sy lommetørkleetui eller lage maskemarkører.
Jeg har store planer om pulsvarmere da. Og så skal dere få se Mimouna'ske maskemarkører:
Jada, en tråd med løkke på. Veldig enkelt og funker som bare det. Strikker jeg den fast er det bare å klippe den av etterpå, og det er ingenting hardt som henger og dingler og kommer i veien når jeg strikker. Trenger jeg flere tar det et par senutter å lage dem, og det er heller ingen krise hvis de blir borte.
Jeg er i grunnen veldig glad i trådrester jeg. De kan brukes til mye rart. Jeg samler alle fra strikkeprosjektene mine i en pose, og her får du se noe av det de kan brukes til.
De korteste trådstumpene blir som sagt maskemarkører, det trengs bare noen få cm til en slik. Litt lengre trådstumper ender opp som snorer i merkelappene mine.
Jeg sparer på papp fra diverse esker og emballasje. Både ensfarget og mønstret går bra. Så skjærer jeg den opp i passe store biter og lager motiv med en utstanser. I det ene hjørnet lager jeg hull med en spiss nål, og så trer jeg i en tråd. Har jeg en rest fra selve prosjektet bruker jeg den, ellers finner jeg noe som passer i posen min. Enkelt og greit. På baksiden skriver jeg fiberinnhold og vaskeanvisning.
Enda lengre tråder blir blomster. Her er et utvalg av rester fra uvennprosjektene mine:
Regner med å finne noe til brodering av Kitty i posen min også. Og så trenger jeg jo to tråder til å sette tommelmaskene på. Ungene forsyner seg i posen hvis de vil tvinne snorer eller lage andre småting. (Å røre mammas garn ellers er STRENGT forbudt nemlig!)
Luen ved siden av "godteposen" er i størrelse ett år til sammenligning. Den er ikke vasket og blokket enda, så merkelappen må nok av igjen. Nytt lueinnlegg kommer om ikke så lenge! :o)
Hva gjør DU med trådstumpene dine?
Stor gutt *mimre*
Mye Klumpen og lite strikking for tiden. Men lillegutt blir stor, plutselig har han tatt noen skikkelige 7-milssteg her.
Dyp konsentrasjon med tegneblyanten. Og rablestadiet var plutselig tilbakelagt. Her tegner han hele familien!
- Mamma, pappa, dadda, mommo....
Blyantgrepet har han fortsatt ikke f\tt taket p\. Men det kommer nok det ogs\. :o)
Sukk SE på de krøllene da. Lille gutten min...
Og her er bøllefrøet snikfotografert i dag mens han ser på frokostbarne-TV. Madrass og sengetøy på gulvet, han vet å gjøre det behagelig for seg selv.
En æra er nok defintivt forbi. Men vi har fortsatt mye spennende foran oss!
Den kreative timen
Prinsessevottene ble for store. Jeg så det før jeg gav dem fra meg, så nye ble påbegynt øyeblikkelig og straks. Egenkomponert mønster, flerfarget Safir-garn og strømpepinner
# 3.5. Og litt mer fornuftig farge på heklekanten. Hvis noen lurer: Hekle en runde fastmasker rundt hver maske i oppleggskanten. fest med en lm. *4 st i neste m, hopp over 1 m, 1 fm, hopp over 1 m* (Masketallet må gå opp med 4.) Denne kanten er ikke særlig elastisk, så pass på at den ikke blir for stram!
Klumpens votter er forøvrig LYSEGRÅ og lysegrønne nå. Og pent tovet. Han fikset begge deler selv, med hendene utenfor akebrettet på vei hjem fra parken. Deilig, sleip skitten snø blandet med salt gjør underverker for nystrikkete votter. Haha.
Og så skal dere få se tørkestativet mitt:
Haugen på spisebordet er endelig vasket! Tror jeg har gjort en mann lykkelig... *flau*
Ikke verdens beste bilde, men noen ting kjenner den observante leser kanskje igjen? ;o)
Langluen er ny. Den ble til av de aller siste restene av ullgarn fra begge uvennpakkene. Noen litt mindre ullne rester fikk også bli med. Utrolig hvor mye jeg fikk strikket av det garnet, tviler på om jeg hadde klart å stappe alt ned igjen i Norgespakken. AnitaK må inneha norgesrekord i garnkomprimering! Nå har jeg litt Babyull + to knøttsmå nøster i sennep og knallgul igjen. De passet ikke inn her, så de får bli til noe annet. Og så har jeg fortsatt litt pusegarn og bomull da. Jobber med saken! :o)
Luen er strikket uten oppskrift. Jeg startet med de aller minste restene, noen av dem var bare på et par meter. De største nøstene delte jeg opp og fordelte for å få litt bedre sammenheng. Hele luen er strikket i tynne striper, stort sett en omgang av hver farge. Da gikk det greit å putte inn noen litt uvanlige fargekombinasjoner og likevel få en OK helhet.
Restene fra vottene lå fortsatt på stuebordet, så de endte visst opp i luen de også. Dusken er ikke skitten, den er laget av et mininøste med tweed-aktig garn. Akkurat stort nok.
Hele herligheten er strikket på pinne # 3.5, og jeg festet trådene etterhvert. Lurt, for det ble MANGE av dem... Den passer til både meg og til Klumpen takket være en veldig elastisk og lang vrangbord.
Da finner jeg loppekassen! Ha en god natt og en super helg!
Reggio Emilia og tanker i natten
Hundre språk
Et barn
er laget av hundre.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og å snakke på
hundre alltid hundre
måter å lytte
å undres, å synes om
hundre lyster
å synge og forstå
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å drømme frem.
Ett barn har
hundre språk
(og dertil hundre hundre hundre)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen
Man ber barn:
å tenke uten hender
å handle uten hodet
å lytte men ikke snakke
å begripe uten gleden i
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.
Man ber dem:
å bare oppdage den verdenen som allerede fins
og av alle hundre
frarøver man dem nittini.
Man sier til dem:
at leken og arbeidet
det virkelige og det innbillede
vitenskapen og fantasien
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er foreteelser
som ikke lenger henger sammen.
Man sier dem
at det ikke fins hundre
Men barnet sier:
tvert imot, det er hundre som fins.
LORIS MALAGUZZI
Bildet er lånt herfra:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/pic6.jpg&imgrefurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/Results.html&usg=__WiZ1RMkYjBlhpDDX0VmFmfTw49M=&h=310&w=530&sz=26&hl=ar&start=5&tbnid=BHwemfp5YgODnM:&tbnh=77&tbnw=132&prev=/images%3Fq%3DReggio%2BEmilia%26gbv%3D2%26hl%3Dar%26sa%3DG
Jeg kjenner at jeg er i kontakt med ett av språkene mine når jeg tømmer en pose restegarn utover gulvet, sorterer, funderer og planlegger, når jeg sitter oppe til klokken halv to om natten bare for å se hvordan den neste stripen på strikketøyet mitt blir, og den neste og den neste... når jeg gleder meg over farger, teksturer og sammensetninger uten å tenke på bruksverdi, tid som går med eller hva jeg EGENTLIG burde ha gjort akkurat da. Å bare være tilstede i nuet uten tanke for noe annet, når tiden er opphevet og man er så oppslukt at man ikke enser noe rundt seg. En dagligdags foreteelse for et barn, en verdifull og sjelden gave for de fleste voksne.
Jeg kan fortsatt kjenne på lykkefølelsen jeg opplevde når jeg som barn fikk tilgang til farmors syskrin. Så fullt av skatter! Knapper, broderitråd, gamle trådsneller i tre, stoppegarn, fingerbøl, glidelåser og annet som var klippet av utslitte plagg, ting jeg ikke ante hva var mens som hadde muligheten i seg til å BLI noe...
Posene med restegarn bærer med seg noe av det samme. Jeg blir 8 år igjen og kjenner lukten av farmors syskrin.
De nyinnkjøpte alpakkanøstene fra garnbutikken er ikke slik. De stiller krav; vi er dyre, eksklusive, ikke bruk oss opp på tull og fjas. Da stopper det opp. Jeg leter etter DEN RETTE oppskriften, kan jo ikke eksperimentere og risikere å ødelegge garnet. Skrek og gru. Og så blir det liggende mens de små fargerike restenøstene slynger seg rundt strikkepinnene mine og BLIR til noe.
Sånn er det. Og sånn er visst jeg. Da fikk jeg jammen filosofert litt i kveld også. :o)
Rooosa votter!
Vottene ble strikket i ullgarn fra - ja gjett da. ;o) Snart tomt nå, jammen fikk jeg has på det meste av uvenngarnet. Dette er Kool Aid-farget i rosa/fersken/orange. Synes fargene er fine jeg. Og siden jeg for en gangs skyld fikk strikke til en liten jente ble det blondekant. Oppunder jakkeermet blir den sikkert ikke skitten? *håpefull*
Garnet skulle egentlig bli pulsvarmere, men de ble for trange. Så da ble de rekket opp igjen ned til vrangborden og transformert til votter.
Frøken Dings kastet ETT blikk på luen min og avsa en knusende dom. *snufs* Lurer på hva jeg skal finne på da, for garnet er jo fint. Får ta en tur i tenkeboksen.
Kul eller kånete?
I dag satt jeg bak en godt voksen dame på bussen. Hun hadde på seg en tykk lue i flerfarget garn med hekleblomster. Fine farger på garnet, og luen var helt enkel i dobbel perlestrikk med en liten vrangbord. Blomstene var ensfargete i noen av fargenyansene i garnet. Det burde jo være en helt OK lue det?
Nix. Den så skikkelig kånete ut, selv bakfra når man bare så hodet og skuldrene. Og dermed brukte fruen resten av bussturen til å filosofere over hvor linjen går mellom kul og - ja nettopp - kånete. Hadde luen sett bedre ut på et annet hode? Den skar seg totalt med fargene på den rutete kåpen hennes, men det er neimen ikke alle komboer tenåringene går med som matcher like bra heller. Måten hun hadde tatt den på seg på? Hadde den sett bedre ut hvis den hang litt tungt bakpå hodet?
Tror faktisk ikke det. Den var rett og slett bare helt feil. Og jeg kjenner jeg er superfrustrert over å ikke kunne sette fingeren på HVORFOR.
Den grønne luen jeg var i tvil om noen i det hele tatt kom til å bruke blir visst drukntet i komplimenter på skolen i følge tenåringen. DEN er åpenbart KUL. Luen jeg strikket i gårkveld (eller i natt) mens jeg så på Hercule Poirot som løste mordgåter trodde jeg var en innertier. I dagslys ser den jammen kånete ut. Sukk.
Kan noen gi meg fasiten på hvor forskjellen ligger? Da blir jeg glad!
Til slutt en lue fra Ravelry-prosjektlisten min. I grunnen greit å ha noen bilder å plukke derfra, hehe. I dag har jeg nemlig ikke strikket ferdig noe.
Hollywood Hat er strikket av diverse tråder uvenngarn i ymse kvaliteter. Det som - bokstavelig talt - stikker seg mest ut er en rest Hollywood, glitrende 80-talls nylon/akryl-pusegarn. Denne var jeg veldig i tvil om, men den ble faktisk fin. Fargene var nydelige sammen, og det syntetiske ble nesten borte i all ullen. Den sitter godt på hodet og er tykk, varm og deilig.
Her er utgangspunktet:
Kveldens prosjekt er et par votter. En annen mamma i barneparken sukket henført over Klumpens restegarnsvotter. De var så fiiine, tenk om hun hadde kunnet strikke slike. Vel, JEG kan. Så da blir dagens par rosa. :o)
Klumpen skal få noen ekstra par han også, men i dag har jeg vasket så da er forhåpentligvis morgendagens forbruk sikret. Og så skal jeg hekle blomst til kåneluen min. Sukk. Den går kanskje på neste års messe på eldresenteret?
Ha en fin tirsdagskveld!
Den kløøør!
Og den som ble så fin. Fargen er en dus melert rosa, og kontrasten mellom den blanke merceriserte bomullstråden og den litt lodne, matte ullen synes jeg ble lekker. (Drept av blitzen som vanlig da...)
Så måtte mor selv trå til igjen. Ikke det mykeste jeg har hatt på hodet, men ikke SÅ ille heller. En runde i MILO med tilhørende tøymykner fikser nok biffen. *optimist* Men denne ender foreløpig på loftet, tror ikke den egner seg som chemo cap.
Nevnte jeg at det var uvenngarn? :o)
Ull/bomull er faktisk en fin mix, i alle fall når man kan mixe det selv, hehe. Bomullsgarnet er fra en tidligere runde, ullgarnet kommer fra AnitaK.
Og så har jeg strikket et nytt par votter. Noe må ha kortsluttet da jeg valgte fargene. HVITT og lysegrønt til unge herr rulle-i-sølen. *himlermedøynene* Tror jeg bare ble så lykkelig over å finne to restenøster i passe størrelse. Jaja...
Samme mønster som de forrige, og det går med ca 40 gram/80 meter til et slikt par. Med den erfaringen i bakhodet tror jeg det blir noen ekstra runder vrangbord neste gang. For det blir nok flere. Samtlige par vi har ligger enten i skittentøyet eller til tørk i skrivende stund.
Den "fine" blomsten er et ugress! Jeg tok inn en liten rot eplemynte i håp om å berge den over vinteren. Den visnet, men en lite grønn spire som hadde sneket seg med i potten vokste seg kjapt stor og sterk. Slik livskraft får man ta vare på, så nå står den i kjøkkenvinduet trygt borte fra snø og kuldegrader.
Da er neste prosjekt GULLFISKER. Vent og se! :o)
Litt bloggtanker - igjen
- "Mamma, du FORSØMMER bloggen din!" erklærte Gullklumpen. - "Du er jo nesten bare på Ravelry for tiden."
Det er jo ikke helt sant da, jeg blogger stadig vekk jeg. De siste dagene har jeg faktisk blogget flere ganger om dagen. Men jeg må innrømme at det ligger noen ting på prosjektlisten min på Ravelry som aldri kom hit inn. Den unge damen KLØR dessuten etter å shine opp utseendet på den stakkars bloggen. ROSA er jo bare totalt ut. - "Det var sikkert kult den gangen du begynte å blogge for 100 år siden. Eller kanskje ikke..."
Taktfull er hun, det skal hun ha. Høh.
Men jeg vet ikke helt. Bloggen min er nok ikke av de mest spennende sånn visuelt sett, og jeg skulle gjerne hatt teller, linker og mange andre fikse duppeditter i margen. Men det er litt skummelt å begynne å endre på ting, og jeg må nok bytte blogg for å få en del av de tingene jeg har lyst på. Vi får se. *beslutningsvegring*
Å blogge kommer jeg uansett til å fortsette med. Ravelry er kjempekjekt, masse inspirasjon, fine oppskrifter og hjelp å få til det meste. Men det er stort og litt upersonlig, man drukner fort i mengden. Og vi som ikke har et kjent navn, fikse mønstre, eksklusivt garn eller er kjempeflinke med fotograferingen blir fort anonyme. Det er så mye lekkert der at man blir helt bortskjemt, "vanlige" ting er liksom ikke så spennende mer. Da er blogging mye hyggeligere. Og så har jeg jo akutt skrivekløe da, har ofte mye mer på hjertet enn de tørre faktaene man legger ut på Ravelry. Av samme grunn er en bloggsurferunde fortsatt veldig hyggelig. Jeg koser meg minst like mye med en velskrevet tekst som med flotte bilder og prosjekter. Ravelry appellerer til systematikeren i meg, alle tingene mine pent ordnet i kronologisk rekkefølge med oversikt over garntype og mengde, pinnestørrelse, endringer i mønsteret osv. Men blogging er KOS. Jeg kan slenge ut et prosjekt på noen minutter, men et blogginnlegg tar tid. Noen ganger kommer de rekende mens jeg sitter på bussen, eller midt på natten for den saks skyld. -" DET har jeg lyst til å skrive om!" Det trenger jo strengt tatt ikke ha så mye med håndarbeid å gjøre i det hele tatt, små hverdagstanker og store verdensproblemer finner også sin plass her.
Sier ja takk begge deler jeg, blogg og Ravelry. Men døgnet kunne godt hatt noen ekstra timer...
Og sånn på tampen legger jeg ut et prosjekt jeg visst helt hadde glemt å blogge. Så får vi både strikking og bilde med i dag også. ;o)
Denne halsen ble til i romjulen. Garnet har jeg hatt liggende lenge. Det er mykt, halvsyntetisk og tungt å strikke med.
Hele halsen er i glattstrikk. Jeg la opp 80 masker på pinne # 7 og strikket 20 omganger. Deretter felte jeg 5 masker jevnt fordelt hver 11. omgang 3 ganger. Strikket 20 omganger til slutt og felte løst av.
Der der fikk dere jammen oppskriften også! *ler* Og vil dere ha flere fakta vet dere hvor de finnes. (Det begynner på R)
Halsen stakk forøvrig mannen min av med. Jaja, da holder han også seg varm.
En bitteliten tilsåelse til slutt: Jeg har fått en del bloggutfordringer og awarder i det siste, og de setter jeg stor pris på. Men selvinnsikten min slo brått og brutalt til: Jeg er håpløs til å sende slikt videre. Jeg tenker og planlegger, men der stopper det stort sett opp. Så da sier jeg tusen takk til de som har funnet meg verdig til slike utmerkelser, og jeg er litt flau over at de stopper opp hos meg... *huffda*
Da var nok en dag på hell
Den ble abslutt ikke barnestørrelse da, den er stor til meg. Men den er myk og god og strammer ikke noe sted. Kan dras godt ned over ørene også. Får fortsatt solskinnsfølelse av den, så den ender i pakken til St. Olavs. Håper den kan gjøre noens dag litt lysere.
Klumpen fikk seg nye votter også.
Hvem trenger å gå ut når man har strikkete snømenn inne?
Her har de vært i nærkontakt med ekte snø, Klumpen og pappaen var ute og måkte. Våte og skitne en knapp time etter at trådene ble festet. Sånn kan det gå. Et nytt par er alt på pinnene, disse er nok ikke tørre igjen til han skal i parken i morgen.
Det gikk med knapt et nøste Safir på pinne # 3.5. Mønster her:
http://needlesnotesandnews.blogspot.com/2006/11/no-swatch-no-gauge-mittens-for-kids.html#links
Håper du har hatt en fin helg og er klar for en ny uke!
Good morning sunshine!
Frøken Dings subber rundt i nattkjole og GRØNN LUE, og jeg strikker en ny lue som erstatning. Skikkelig solskinnslue denne gangen, av dobbel gul Jumbo Mohair + gult bomullsgarn. Ble så fascinert av det lille gule nøstet at jeg måtte ta bilde før jeg strikket det opp. :o)
Dette blir en barnelue, litt vel gul for en voksen tror jeg. Samme modell som den grønne forøvrig, liker veldig godt den fasongen. De blir litt baggy på toppen og sitter godt på hodet på grunn av den lange vrangborden. Blomst blir det nok også en råd med. På pinne # 6.5 går det raskt unna. Bra det, for jeg må visst strikke et par votter til Klumpen også. Med det været vi har nå går det med noen par om dagen, de blir fort våte. Og han nekter fortsatt å bruke annet enn hjemmestrikkete ullvotter. Så da får han vel få det da.
Ha en super søndag!
Mugshots
Jeg klarte endelig å få overtalt tenåringen til å stille opp som luemodell. Og hva skjer?
Joda, hun stikker av med den grønne luen. Luenapping! Og den som var med i innsamlingen til St. Olavs og allting. 
Jaja, erstatningslue er alt på pinnene. Den blir ikke grønn da, men det gjør vel ikke så mye. 
Jeg fikk ikke vaske den engang, for da hadde hun jo ikke noe å ha på seg i morgen. Stakkars liten da. Jeg husker kanskje feil når jeg mener å ha strikket ørtenogfjørti luer til henne de siste årene? Ja, sånn er det når man blir gammel og glømsken.
Da finner luestrikkedamen loppekassen! Ha en god natt og en fin søndag i morgen. :o)
(Egentlig er det jo litt kjekt da, at ungene ungdommene vil ha det man strikker. Men ikke si det til henne!)
Flere luer til St. Olavs Hospital
Hvis du ikke har fått med deg innsamlingen kan du lese om den her: http://mimounashobby.sprayblogg.no/1262955542_chemo_caps_til_st_ola.html#comment
Jeg har strikket 3 nye luer, så nå har jeg 7 totalt. Tror ikke jeg er den som har laget flest, det er mange engasjerte bidragsytere. Kjempeflott! 
Den grønne luen er strikket av et nøste tynn superwash-ull, tror det er det samme som det røde jeg alt har strikket opp. Nøstet så helt fint ut, men under et glatt ytre skjulte det seg opprekksgarn med knuter i. Jaja, luen ble ferdig den og ikke så verst. Å feste tråder har man da erfaring med etterhvert, hehe. Etter en vask tenker jeg den blir glatt og fin.
Frk. Badegakk/Lena har laget en fin oppskrift på heklete rosetter. http://frkbadegakk.blogspot.com/2009/05/en-blomst-som-aldri-visner.html Jeg hadde for lite garn, så min versjon ble mye mindre. Jeg måtte rekke opp igjen og gjøre såpass mange endringer at jeg nok ikke kan skryte på meg å ha heklet en av hennes evighetsblomster. Men den ble jo ikke så verst likevel?
Jeg synes denne fargen er vel skarp, men Gullklumpen likte den. Og hun har vanligvis bedre peiling enn meg, så da så. Luen ble i alle fall godkjent. :o)
Neste lue er strikket av BEVER fra SparKjøp. Gammelt garn som ikke finnes i handelen mer, dette har jeg arvet. Det består av akryl og "syntetiske fibre" som jeg tipper er hovedsaklig viscose. Det kjennes i alle fall sånn ut. Garnet har jeg fått fra en eldre dame som synes det er fint at jeg strikker til gode formål. Hun har massevis av smårester liggende og er nok samme type som meg som ikke klarer å kaste garn. Et helt nøste + en liten rest ble nok til en ribbestrikket lue med blomst. 
Jeg har mange smårester av akryl liggende. Det grønne og hvite her er rester etter henholdsvis Victoria-luen og den hvite ribbestrikkete som mamma adopterte. Det grå fant jeg i posen sammen med BEVER-garnet i luen over her. Tre små rester holdt akkurat til en glattstrikket lue størrelse Klumpen. Jeg var litt i tvil om denne ble bra, men i følge frøken Dings var den kjempefin. Nok en bekreftelse på at det er FARGER og utseende som teller, ikke fiberinnhold. Det er det visst stort sett bare vi strikkere som er opptatt av.
Ren akryl klør ikke, så det synes jeg fungerer greit. "Pusegarn" styrer jeg unna, alt hårete garn vil nok irritere uansett om det er syntetisk eller naturfibre. Så alle luene mine blir "klø-testet" før de blr lagt i haugen. Superwash-ull synes jeg også går greit, men luene jeg har strikket i ubehandlet ull bør nok få andre eiere. 
Her er alle 3 på ett brett. Klumpen vil også være med; - "Du kan ta bilde av hendene mine mamma." Men å være modell med lue på hodet nekter begge ungene nå. Og luer liggende flatt på et bord ser stort sett teite og uformelige ut. Må visst skaffe meg et utstillingshode etterhvert.
Jeg tenker at disse luene blir delt ut på sykehuset, og de skal vel stort sett brukes innendørs av mennesker som har mistet håret. Derfor har jeg fokus på at de skal dekke godt og ikke være for voldsomme i mønstre og farger. Strikker dem litt lange så de går ned over ørene og unngår hullmønstre. Men alle slags mennesker får jo kreft, så smaken er nok like variert blant dem som hos folk ellers. Tenker å strikke litt herre/gutteluer nå, det kom mest dameluer forrige gang vi hadde en slik innsamling. Gutta må jo få de også!
Et snev av sommer
Noe av garnet har blitt brukt sammen med ullgarn som forsterkning når jeg har strikket tøfler og sokker. Det fungerer i grunnen greit. Men det er fortsatt mye igjen.
På en liten bloggsurferunde fant jeg et fint heklet armbånd hos Marie. http://www.mariefriis.com/ Hun hadde lagt ut link til oppskriften, og vips var jeg i gang. Hele formiddagen gikk med til å lage søte, sommerlige armbånd. Det første ble heklet pent og pyntelig etter mønsteret, deretter tok jeg visst litt av, hehe. Men de ligner da litt. De med bare fastmasker vrir seg, synes halvstaver ble finere.
Det mangler i alle fall ett armbånd på bildet, Klumpen var kjapp til å forsyne seg. Knapper og gilde farger virker som magneter på små klåfingre. Woody fikk som vanlig gjennomgå.
Her er oppskriften:
http://karenklarbaeksverden.blogspot.com/2009/08/sadan-hkler-man-mine-armband.html Karen har forøvrig en flott blogg som er vel verd et besøk.
Da det gikk opp for meg at en hel dag hadde gått bort til tull og fjas panikkstrikket jeg et par barnesokker til kvelds. En dag uten strikkepinner går jo ikke! *skremt*
Et påbegynt raggegarnsnøste, pinne #3,5 og ca passe til en ettåring. Jeg måtte spe på med litt hvitt på tåen. Og jeg tilstår: Denne gangen var det JEG som spjåket ut den stakkars cowboyen. Sorry Woody.
Nevnte jeg at alt er laget i uvenngarn? Det er det nemlig. :o)
Mange rester små
Dukkeba er visst den heldige for tiden. Men det spørs hvor lenge hun får beholde det nye tilbehøret da. Det er fortsatt kaldt ute, brrrrr!
Tre smånøster i tykk, myk ull og strømpepinner # 6. Akkurat her var jeg spent på om det ble nok, men det gikk heldigvis akkurat. Likte så godt fargene sammen.
Samme pannebånd som i forrige innlegg, men dette ble stort nok til en voksen. Siden Dukkeba er ca størrelse 6 mndr ble det belte til henne. Garnet var er liten rest av noe nydelig, loddent turkis ull-(mohair?)garn med tweed-effekt. Nydelige farger som selvsagt forsvant på bildet. Pinne # 4.5.
Ny lue i vevstrikk. Utrolig fin effekt synes jeg, selv om dette ikke ble helt perfekt da. Vi får kalle det en prøveklut. Jeg fant i alle fall ut at man bør bytte til et halvt til ett nummer tykkere pinner på dette mønsteret, for det blir fort veldig stramt og uelastisk. Luen her er strikket med de siste smårestene av ullgaret mitt, derfor ble det som det ble. Pinne # 3.5.
Bortsett fra bunnfargen i den siste luen er alt strikket i uvenngarn. Selvsagt. :o)
