Verdien av en ting
Hanskene er håndstrikket. De kommer ikke fra noen "proff" votteprodusent, til det er de for ujevnt strikket. Så det er nok en glad amatør som har produsert dem. Det er (mest sansynlig) Rauma-garn og oppskrift, det kjennes ut som finull. Mye arbeid på tynne pinner. En venninne har et lignende par, omtrent det eneste hun har strikket i hele sitt liv. De er tilsvarende ujevne, men hun er superstolt over å ha laget dem helt alene.
Hvis venninnen min hadde mistet hanskene sine hadde hun blitt kjempelei seg og sikkert lett både høyt og lavt etter dem. "Mine" hansker lå slengt midt i en mye brukt gangvei i dagesvis uten at noen kom og lette. De lå godt synlige, mange har sikkert sett dem, kanskje plukket dem opp og studert dem også. Hadde noen tatt dem med seg hvis de var hele tro? Noen la dem til slutt inn i hagen vår, kanskje de trodde det var der de hørte til. Selv henger jeg noen ganger opp votter/luer/andre plagg jeg finner på et godt synlig sted i tilfelle noen leter etter dem. Det meste blir bare hengende....
Hva er verdien til et par våte og sølete hansker med ødelagt tommel? Hadde det vært de venninnen min strikket hadde hun nok blitt overlykkelig over å finne dem igjen, de hadde blitt vasket og reparert og sikkert satt enda mer pris på siden de nesten ble borte. Men disse hanskene er strikket av en fremmed jeg ikke vet noe om. Siden jeg fusker i faget selv har jeg en viss peilig på både materialkostnader og arbeidsinnsats, men likevel. Hvorfor skulle jeg bry meg? Noen synes til og med at det er litt ekkelt å plukke opp slike ting. Hvor på veien mistet hanskene verdien sin? Der de lå var de bare våt og skitten ull, uten verken affeksjons- bruks- eller økonomisk verdi. Kan de bli "verdifulle" igjen tro? Er det noen som savner dem, eller er eieren likeglad?
På vei til barneparken går jeg forbi en idrettsplass. Der ligger det alltid luer, votter, sokker, jakker, sko osv strødd utover. Mye ser ut som dyre ting, ADIDAS, HellyHansen og diverse andre kjente merker. Vanligvis ligger det der dag etter dag etter dag til det bli trakket ned i sølen og ødelagt. Skal jeg plukke det opp, og hva gjør jeg i så tilfelle med det? Det er jo ikke mitt. Og tenk om noe leter etter akkurat den tingen?
Jeg brukte en drøy time på å lete etter Klumpens restegarnsvott som han hadde kastet av seg da vi var på tur. Og luen hans som var borte i nesten 3 uker ble like god etter en vask. Den ble gjenfunnet våt og skitten da de raket sammen visne blader i barneparken. Disse tingene hadde fortsatt en verdi, for de var savnet.
Men hva avgjør egentlig verdien på en ting? Er det som er verdifullt for meg verdiløst for deg og omvendt? Har egentlig ingen konklusjon klar, bare mange tanker. Hva mener du?
Jeg er så enig med deg i dette innlegget. Det er sårt å se at så mange mister ting og ikke ser ut til å savne det... Tro om de leter? Jeg ville lett veldig, ble så lettet da Malins hvite lue med perler ble funnet igjen i fjor. Den var nesten svart av skitt, og hadde blitt overkjørt flere ganger. Men vi fikk den ganske ren, og den er i bruk. Får klump i halsen når jeg ser forlatt håndarbeide, og forsåvidt andre gjenglemte klær. Det er så sårt når ting forsvinner... Og jeg har god erfaring, jobber på en skole, og her fylles søppelsekk etter søppelsekk med gjenglemte ting. Ved alle foreldretilstelninger blir klærne lagt fram, men det er sjelden at noe blir med noen hjem. Har vi det for godt?
nonnidesigns.blogspot.com/2007/06/original-sideways-mittens.html
Dette er nok enda et eksempel på at vi lever i et overflodssamfunn, de fleste av oss her i Norge... =(
Mister eller ødelegger man noe - ja da hiver man det og skaffer nytt. Og om den grå TVen plutselig ikke paser til den nye sorte sofaen - ja da benytter man anledningen til å få kjøpt seg en sort flatskjerm... Nitrist utvikling - som jeg er overbevist om at gjør noe med vår evne til empati, omsorg og generøsitet...
Klem til deg!
Interessante betraktninger, har tenkt på det selv alt som ligger og flyter rundt omkring....rart egentlig, for når jeg har mistet noe så finner jeg det sjelden igjen...
På den andre side er det jo som regel enslige votter man finner da, når man ikke finner sånne sjeldenheter som truser...har funnet truse to ganger faktisk, og hver gang lurer jeg veldig på hvordan i huleste noen har klart å miste trusa si på gata altså.....!
Angående kakaoen så synes jeg denne miksen smaker mye mer vanlig kakao enn vanlig vannkakao, tror kanskje det har med at jeg mikser sirupen og kakaoen sammen før jeg har i det kokende vannet: det gir den også et tynt lag med skum på toppen. Men er jo ingefærsmak i, kanskje lønnesirup kan gjøre samme nytten?
Det som er klart, er at mange ikke bryr seg om å ta vare på tingene sine (eller andre, for den saks skyld). Med ny tommel har i hvert fall hanskene fått verdi igjen - og du har redusert avfallsmengden litt.
God helg!
Heisann. Som lærer forundrer det meg ofte når det ligger flotte heimestrikka klær og slynger både ute og inne. Det ser ut som dei er både husløse og eierløse... Merkelige greier.
Ha ei fin helg.
Klem :)
Ja, det er rart hvor mye som ligger rundt omkring og at det er så mange som ikke bryr seg. Så flott at du har tatt vare på de fine vantene og gitt de en hel tommel. Det er et riktig gammelt mønster på dem, min mor hadde dette opptegnet i en av sine gamle strikkebøker.
Ønsker deg en riktig god helg.
Synes det er flott at det blir tatt vare på av noen jeg....Selv mista julika vottene jeg laget for litt siden,på vei hjem fra barneh,vi såg det ikke før dagen etter,men vi fant dem,begge var blitt hengt opp i ett tre.Å jeg må si ,jeg å tuppa var kjempe glade for att det var noen snille folk som hadde hengt dem opp,å vi fant dem igjen.Vi syntes jo vottene var så søte.
God Helg!!!
Så godt du skriver om et viktig emne. Vi er ikke så flink til å sette pris på tingene våre i dag. Muligens fordi vi kommer for lett til de? Hanskene var forøvrig nydelige. Flott at du fikser de, så kan de komme til nytte og glede i mange år til... God helg!
Viktige ord på viktige tanker.
Jeg var den som alltid lette etter mista, og sjekka på skolen og i svømmehallen på "gjenglemt-dagene", mens ungene var små.
Hadde jeg trodd at det nytta, skulle jeg gladelig tatt med meg hjem og vaska og reparert luer og jakker jeg møtte på min vei - og levert det til nærmeste skole.
Men når man vet hvor store bergene er av sånt som aldri blir savna så virker det ganske nytteløst.
Flott at dette paret ble ditt!
Så flott at de ble repartert.De er jo nydelige. Jeg hadde blitt kjempelei meg hvis jeg hadde mista de.
Så flott at iallfall de vottene får et nytt liv. Det at folk kaster eller ikke bryr seg om å lete etter klærne sine er nok et tegn på at vi har det altfor godt. Synes denne mentaliteten er ganske skremmende egentlig. Har en bunke med enslige votter, og jeg håper inderlig at partneren dukker opp en dag.
Du er flink til å sette ord på ting! Det har vel litt med interesse, kunnskap og priorotering å gjøre. Folk prioriterer å kjøpe nytt framfor å reparere gamle ting, det tar tid å reparere. Og det skiftes stadg ut interiør og møbler fordi trendene skifter.
Håper virkelig jeg klarer å bringe videre til mine barn at livet ikke handler om å bruke og kaste - men om å ta vare på og sette pris på!
Dette var et tankevekkende innlegg. Dette med verdi på ting er jo en veldig subjektiv ting, det kan ofte være vanskelig å definere hva det er som gjør at man er spesielt glad i enkelte plagg. Jeg har ofte tenkt på at mange håndlagede ting dessverre kan ha større verdi for den som har laget dem, enn for den som får tingen i gave. Kanskje det var det som var tilfelle med hanskene du fant?
Har du sett storyofstuff.com ? Du er nemlig inne på noe som gjennomsyrer hele samfunnet vårt, og som kommer til å ødelegge oss etterhvert. Vi har ikke ubegrenset med natur-ressurser, men vi lever og forbruker som om vi hadde det. Det må jo ta slutt en gang.
Håper du tar deg tid til de 20 minuttene filmen tar, og sender den videre til mange, det er viktige problemer som blir tatt opp der.