Den grønne votten
Først gikk turen til sauefjøset der vi fikk se en sau bli klippet. Noen av de modigste ungene var framme og sikret seg "nisseskjegg" etterpå. Klumpen var mest interessert i å fore bæ-ene med høy. Og plutselig oppdaget mammaen at han var uten votter. Den ene fant jeg igjen, men han hadde da virkelig to.
- "Bæ fått!" forkynte avkommet da jeg spurte etter den savnede votten.
Akkurat ja. Sauene tygget for harde livet de, og det var umulig å si om en liten grønn vott også hadde endt i en sulten mage. Borte var den i alle fall til tross for grundig leting. Litt morsomt at ullen fra disse sauene leveres til Dale. Vottene er strikket av Dale Babyull, så her er det i såfall snakk om skikkelig resirkulering, hehe!
Vel, vel. Når vi først skulle miste en vott var ikke dette den verste. Ensfarget, kjapp å strikke og jeg har mer av samme garnet. Den får seg nok snart en ny partner. Og så får vi kanskje finne fram boken av Prøysen og lese historien om den grønne votten. :o)
Vi hadde heldigvis reservevotter i sekken, så Klumpen slapp å fryse på hendene.
Det var flere spennende dyr å se på på gården, blant annet disse:
Fine, men litt skumle. De stanget!
Her venter en liten kar på dagens høydepunkt: tur med hest og vogn. Det står altså en diger Dølahest inne i skyggene her. Gjett hvem som klarte å snike seg til TO turer?
Morsomt å se hvor forskjellig unger reagerer på dyr. En av småjentene brakk seg i både sauefjøset og hønsehuset og måtte ut igjen i frisk luft. Flere klaget på lukten. Og noen tøffe gutter tok til tårene og var redde alt fra hest til høner. Min lille bajas er visst ikke redd noe, han var helt i 100 hele tiden. Det var en sliten og hes mamma som vendte nesen hjemover etter endt gårdsbesøk. Stemmen kunne jeg visst spart på, den unge mannen løper bare fortere når noen roper....
Alt i alt; alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Høres ut som en morsom og opplevelsesrik tur for en liten gutt. (Han høres ut som mine barn da de var små *glis*)
Godt du er er rask strikker så den grønne votten snart får seg en partner igjen :)
(Tøffe luer har han også)
Herlige bilder og historier - takk for at du deler! =)
Herlig historie, og minner meg om tidligere tider med småbarn på slep i både fjøs og stall...
Ha en fin desemberuke!
Han begynner tidlig å resirkulerer, den karen der ;) Morsomt med kontakt med dyr :)
Ahh. Dette inspirerte meg til å ta en tur til Berg besøksgård med lillegull, men skal huske å passe oss for sultne bæer. Morsomt at historien til Prøysen passer så godt inn, hehe, den traff jo mange dyr den.
Takk for kommentarene i bloggen min.
Brøet inneholder bare bakepulver som hevemiddel men det vil nok få litt mer smak om du tilsetter litt salt.
Hilsen
Annelive
Ser ut som de har hatt ein kjempekoseleg dag.
Visst är det något speciellt med barn och djur ihop! Det var en söt historia du delar med dig av. Hoppas att det går bra att sticka en ny vante, den ser så ensam ut på bilden den stackars lilla vanten som förlorat sin kompanjon....
Morsom historie og koselige bilder:) Ha en fin dag!
Så flott for de små å få oppleve gårdsbesøk. Morsom historie med votten :)
Det er utrolig flott på den gården, en nydelig plass. Morsom beskrivelse av den resirkuleringen av votten..hehe. Du har vel kanskje allerede strikket en ny.
En flott blogg du har =)
hehehe...han er en arti klump den gutten din.Bra du skriver noen av historiene her...da kan du med tid å stunder ta de frem og skrive de ut når han blir større.
Glemmer aldri hva en av våre stor jenter på da 10 år sa da Julie var rundt året...mamma? hva lo vi av før Julie kom til verden...det kunne ikke være mye moro da:-)...
Syns jeg ser sauen som koser seg med en grønn vott...hihi
Ha en strålende fin adventstid
Klem
Artig historie den med votten. Forstår godt at du var sliten etter en slik tur med en så aktiv tass.
Artig historie, Prøysen-fortellingen om den grønne votten er jo bare så herlig. Moro at barna liker å ha kontakt med dyr, det er jammen ingen selvfølge i 2008 det.
Jeg har hørt om resirkulering av tekstiler, men visste ikke at det var slik det foregikk. :)
Så koseleg å lese om gårdsbesøket! Fint at ein tek seg tid til å bli litt kjende med dyr på nært hald, det er det ikkje alle born som får så mange høve til. Og veldig artig med den votten, då ... :)