Mandagstanker

På vei til parken går vi forbi både en barne- og en videregående skole. Noen ganger kommer vi midt oppi "saueflokken" med tenåringer, et ganske interessant fenomen. De går ofte tre i bredden, alle selvsagt enten med mobiltelefon eller I-pod, (heter det ikke det tro?) helt i sin egen verden. Å ende opp i motsatt gangretning av denne bølingen er drepen, for å riskikere øyenkontakt med motgående er visst livsfarlig. Så både jeg og Klumpen har omtrent blitt trampet ned eller presset inn i murkanter og gjærder mer enn en gang. De ser alltid like forskrekket ut når de bumper inn i oss. Og la meg ikke STARTE med å kommentere påkledningen. Jenter med cmtykke lag brunkrem, bleket høysåtehår, svære dunjakker og sjal og så tynne, gjennomsiktige tights og bittesmå tøysko - i MINUSGRADER! Og jeg har sett flere Bjørn Borg-boxere enn jeg orker å tenke på. Det må da være fryktelig ubehagelig å gå med bukselinningen nedenfor rumpen? (Jada. Jeg vet at jeg er en gammel tante.)
Vi endte opp midt i flokken i dag også. Heldigvis skulle vi i samme retning. Jeg begynner å kjenne igjen mange av dem nå, noen tar samme buss som oss. Men i dag føltes alt litt annerledes. Muligens var det innbillning, og sikkert var det fordi de strevde med å holde seg på beina, men de virket litt stillere enn vanlig.
Torsdag var elevene på denne skolen på tur til Rundemannen. (Et av byfjellene for de som ikke er lokalkjente) Der oppe fikk en av førsteklassingene hjertestans og døde mellom hendene på medelevere og lærere. Han var 16 år gammel. http://www.bt.no/lokalt/bergen/article791775.ece

Man dør ikke når man er 16 år! Livet har nettopp begynt, man har hodet fullt av allt mulig, men IKKE døden. Jeg har selv vært 16 år og gått på samme skole. Lærere, tentamener, klassekamerater, kjærester, fester, klær, sminke, sport, ferier, sommerjobb, russebil ++++ Det er så utrolig mye som skjer hele tiden og så mye som SKAL skje. Planer, bekymringer, forventninger, drømmer. I bakhodet mitt summer Alphaville og "Forever young", minne fra min egen gymnastid. Det er jo det man tror i den alderen, at man skal leve evig.
Jeg vet ikke hvem denne gutten var. Merket at jeg kikket litt på ansikter og lurte på hvem det var som manglet. Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen av "min flokk" kjente ham eller hadde noe nært forhold til ham. Hittil hadde han vært en i mengden, men nå var han borte, sammen med alt han måtte ha hatt av framtidsplaner. Brått, brutalt og tilsynelatende meningsløst. Noen av "mine" tenåringer var kanskje der da han falt om? Hva gjør en slik opplevelse med et ungt menneske? Får de et nytt perspektiv på liv og død, endrer de seg på noe vis? Eller skrur de bare opp lyden på I-poden og fortsetter i akkurat samme spor? Jeg vet ikke det heller. Det er sikkert like mange ulike reaksjoner som det er tenåringer. Saueflokken er bare på utsiden, inni er de individer.
"Med livet som innsats" fikk en dobbel betydning i dag. Vi lever jo med livet som innsats hele tiden. Og livet er skjørt. Veldig skjørt. Det finnes ingen garantier. Men vi er her i alle fall her og nå. Så ta godt vare på deg selv og de du er glad i. Og stopp opp et øyeblikk og kjenn på at du lever.
Ha en god mandag.
Det er godt man ikke kan se inn i framtiden. Håper du og Klumpen får en fin uke!
Man gjør seg tanker når slikt skjer. Trist hendelse!
Miniskjerfene dine ble forresten fine:) Ha en fin uke!
Dette var en ordentlig tankevekker! En må sette pris på nuet, - og leve i det. En vet ikke hva som skjer rundt neste sving. Heldigvis... Ha en fin dag! :)
En tankevekker i hverdagen. Jeg fikk selv en her før helga ang en jevnaldrene med min jr, og vi har hatt litt prat rundt det. Godt ingen kjenner dagen.
Det er så meningsløst når så unge mennesker dør.Heldigvis så vet vi ikke hva fremtiden bringer.
Ønsker deg en fin dag.
Takk for påminnelsen. Livet er så skjørt.
Tack för din hälsning i min blogg och tack för att jag dåfick tillfälle att titta in här och läsa ditt fina inlägg. Livet är oförutsägbart.
Til ettertanke.... Det er ikke slik livet skal være :(
Det er så trist når noe slikt rammer lokalt. Håper på ei god uke til deg og dine i snø været:)
Veldig fint innlegg du har skrevet! Det er godt vi ikke vet hva morgendagen bringer.
Ha en fortsatt fin kveld!
Hallo.
Takk for hyggelig hilsen i bloggen min, det er så hyggelig når nye finner veien til meg.
Det var en gripende historie du forteller, det er jo helt meningsløst at en gutt på 16 skal dø.
Ha en fin uke i Bergen.
Livet skal absolutt ikke slutte etter 16 år, nei. Det er meningsløst, men dessverre skjer det mange meningsløse og altfor tidlige dødsfall. Det er viktig å ta vare på øyeblikkene.
Datteren min går på samme skolen , hun kjente han heller ikke , men hun har nok tenkte endel på døden etterpå...
Et flott og tankevekkende innlegg du har skrevet.Det er så ufattelig trist.Når man er 16 år skal man egentlig ha hele livet foran seg.Tankene mine går til familien,pårørende og medelever...
Takk for et kjempe godt skrevet innlegg, her ble det både latter og tårer, og tankevekkere.
For en ufattelig trist hendelse. Man kan ikke en gang forestille seg hvordan det er å miste et barn, det er jo totalt naturstridig.
Så trist når slikt skjer - det må være et ufattelig tap. Som du sier er det viktig å leve her og nå - heldigvis vet vi lite om dagene som kommer.
Så trist å høre! De går nok gjennom en tøff tid, det er rart hvor flinke de er til å skjule følelsene sine i den alderen. Takk for en flott innlegg, det var virkelig en tankevekker. Vi må nyte hvert øyeblikk, for vi vet ikke hva som vil skje senere i dag eller i morgen.
Flott innlegg du har skrevet.
Takk for besøket i min blogg!
Du har en flott blogg, godt skrevet godt vi ikke kjenner morgendagen.
Uff, så grusomt! Jeg fikk helt frysninger her..... Nå skal jeg gi barna mine en god klem. Og en til deg og! *klem*
huff ja det ble mange tanker en mandags morgen.
godt man ikke veit ka framtiden bringer.
takk for hilsen i bloggen min,
de søte små vokser for hver dag.
Ja, livet og døden, det er merkelige saker og likevel så skjer det hele tiden og overalt...
Et godt skrevet innlegg. Så trist, en 16-åring har jo hele livet foran seg.
Bildet ditt av ungdom på vei til skolen er kjempeflott, rene kunstverket.
Heisan!
Tusen takk for koselig kommentar på bloggen min!
Slikt varmer alltid godt!
Morsomt med nye som legger igjen en hilsen. Ser at jeg aldri har vært innom denne bloggen tidligere. Så flink du er til å strikke! Har scrollet litt nedover, og du er jo virkelig en racer med strikkepinnene! Disse mini-sjalene er jo virkelig herlige!
Leste ditt siste innlegg også, og det var så godt og levende skrevet! Tragisk dette dødsfallet, og tankevekkende. Det er som du sier; vi har ingen garantier noen, og får prøve å være ekstra flinke til å ta vare på nuet og de rundt oss.
Ha en fin kveld i Bergen! (Mannen min er forresten bergenser.)
Klem fra Kaspara
Takk for en tankevekker. Du skriver veldig beskrivende og levende også om døden. Ha en fin helg.
Det er fint å lese bloggen din! Du er virkelig reflektert og flink til å ordlegge deg!Du er en av mine heltinner når det gjelder strikking også!
ha en fin kveld!mvh Carina