Reggio Emilia og tanker i natten

Hundre språk

Et barn

er laget av hundre.

Barnet har hundre språk

hundre hender

hundre tanker

hundre måter å tenke på

å leke og å snakke på

hundre alltid hundre

måter å lytte

å undres, å synes om

hundre lyster

å synge og forstå

hundre verdener

å oppdage

hundre verdener

å oppfinne

hundre verdener

å drømme frem.

Ett barn har

hundre språk

(og dertil hundre hundre hundre)

men frarøves nittini.

Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen

Man ber barn:

å tenke uten hender

å handle uten hodet

å lytte men ikke snakke

å begripe uten gleden i

å henføres og overraskes

annet enn til påske og jul.

Man ber dem:

å bare oppdage den verdenen som allerede fins

og av alle hundre

frarøver man dem nittini.

Man sier til dem:

at leken og arbeidet

det virkelige og det innbillede

vitenskapen og fantasien

himmelen og jorden

fornuften og drømmene

er foreteelser

som ikke lenger henger sammen.

Man sier dem

at det ikke fins hundre

Men barnet sier:

tvert imot, det er hundre som fins.

LORIS MALAGUZZI



Bildet er lånt herfra:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/pic6.jpg&imgrefurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/Results.html&usg=__WiZ1RMkYjBlhpDDX0VmFmfTw49M=&h=310&w=530&sz=26&hl=ar&start=5&tbnid=BHwemfp5YgODnM:&tbnh=77&tbnw=132&prev=/images%3Fq%3DReggio%2BEmilia%26gbv%3D2%26hl%3Dar%26sa%3DG

Kjenner du ikke Loris Malaguzzi og Reggio Emilia-pedagogikken er det vet vel verd et GOOGLE-søk.  ;o)

Jeg kjenner at jeg er i kontakt med ett av språkene mine når jeg tømmer en pose restegarn utover gulvet, sorterer, funderer og planlegger, når jeg sitter oppe til klokken halv to om natten bare for å se hvordan den neste stripen på strikketøyet mitt blir, og den neste og den neste... når jeg gleder meg over farger, teksturer og sammensetninger uten å tenke på bruksverdi, tid som går med eller hva jeg EGENTLIG burde ha gjort akkurat da. Å bare være tilstede i nuet uten tanke for  noe annet, når tiden er opphevet og man er så oppslukt at man ikke enser noe rundt seg.  En dagligdags foreteelse for et barn, en verdifull og sjelden gave for de fleste voksne.

Jeg kan fortsatt kjenne på lykkefølelsen jeg opplevde når jeg som barn fikk tilgang til farmors syskrin. Så fullt av skatter! Knapper, broderitråd, gamle trådsneller i tre, stoppegarn, fingerbøl, glidelåser og annet som var klippet av utslitte plagg, ting jeg ikke ante hva var mens som hadde muligheten i seg til å BLI noe...

Posene med restegarn bærer med seg noe av det samme. Jeg blir 8 år igjen og kjenner lukten av farmors syskrin.

De nyinnkjøpte alpakkanøstene fra garnbutikken er ikke slik. De stiller krav; vi er dyre, eksklusive, ikke bruk oss opp på tull og fjas. Da stopper det opp. Jeg leter etter DEN RETTE oppskriften, kan jo ikke eksperimentere og risikere å ødelegge garnet. Skrek og gru. Og så blir det liggende mens de små fargerike restenøstene slynger seg rundt strikkepinnene mine og BLIR til noe.

Sånn er det. Og sånn er visst jeg. Da fikk jeg jammen filosofert litt i kveld også.   :o)




Kommentarer:
Postet av: Sylvia

Heisann

Egentlig skulle jeg ha vært i seng for lengst, men så gjør jeg som deg, sitter oppe halve natta med prosjekter som bare MÅ gjøres akurat nå, som lysten blomstrer. Og så ble jeg sittende å lese mange av de andre innlegga dine også, som jeg selvfølgelig har gått glipp av (hvor har jeg vært hen?)

Jeg synes du er utholdende som holder på med et uvenngarnet ditt enda, og har mange prosjekter med det. Du skulle vel ikke meldt deg inn i Julegave-alongen jeg har hos meg vel? Du har nok mange gode tips å komme med!

Jeg har brukt opp to nøster NORO garn jeg har hatt liggende i årevis, i kveld. Det har jeg ligsom "spart" andektig på, til det rette prosjektet. Ja, du har rett i at vi vil jo ikke sløse med dyrebart garn, og så stopper vi kreativiteten.

Jeg skal bruke av lageret mitt i år (ikke kjøpestopp heller.....) og da får jeg vel kanskje gå litt bananas i det prektige garnlageret mitt, da!!!

God natt. Nå stuper jeg strax i seng! Og god helg også.

22.01.2010 @ 00:20
URL: http://sylvez.blogs.no
Postet av: gunknitter

Så nydelige tanker og ord. Eg lever meg inn i teksta di. Du skriver så fint, og eg veit akkurat kva du meiner når du tømmer posen med reste garn......8 år igjen og lukta av farmors syskrin. Ingen krav om verken det eine eller andre. Det er ditt skaperverk og dine fargar, din tekstur og kreasjon !!

Håper du får mange slike opplevingar framover, for du lagar virkelig mykje fint.

Eg har eindel tråd og gjekk til "lageret" for å finne "aransj" men det var tomt. Fekk det så for meg å strikke orange vanter. Eg måtte vente til dagen etter, kasta meg i bilen og dro for å kjøpe kun orange garn. Eg elskar lilla men eg elskar også "aransj" som piene mine sa då dei var små og dei seier det fortsatt.

Kos deg med språkene dine !!

22.01.2010 @ 09:51
URL: http://gunknitter.blogspot.com/
Postet av: Siv

Måtte inn å lese litt om Reggio Emilia-pedagogikken. Virket utrulig spennende !! Vi voksne tar nok fra barna mye av språket deres ja ..

Vi voksne har lite av det selv lengre og kjenner det desverre ikke igjen ..

Det med å bli opphengt i et prosjekt er jeg veldig fæl med .. Det gjelder nesten uansett hva jeg holder på med .. Håndarbeid må jeg bare komme litt lengre og litt lengre på ... Båbær spanna må bare bli litt mer full .. Må bare kjøre ned bakken en gang til å kjenne vinden suse rundt kroppen ..

Hehe ikke alle rundt meg som sjønner hvordan en kan bli så opphengt i det en holder på med :p

Kos deg en masse med dine språk og gleder !!

Ha ei hærlig helg

Klem fra Siv

22.01.2010 @ 12:53
URL: http://sivangj.blogspot.com
Postet av: dyveke

Jeg kjenner meg så godt igjen det du skriver her. Både timene som flyr og blir borte mens jeg fordyper meg i farger og fiber, og restegarnet som har så mange muligheter i seg. Begge mine bestemødre hadde sybord med all verdens rare knapper og duppeditter i. Noen av strikkepinnene hadde finere farger enn de andre, og de aller fineste knappene var såklart de som så ut som diamanter.

Da jeg var barn/tenåring hadde foreldrene mine fryktelig dårlig råd, så jeg har vokst opp med lite annet enn restegarn på pinnene. Plagg ble rekt opp og fikk nytt som noe helt annet, gensere fikk forlengerstriper på bol og ermer når de ble for korte (glemmer aldri den knallblå med oransje striper fra 6.klasse). Da jeg gikk på gymnaset var hønsestrikk moderne, og restegarnet var jo perfekt til den slags.

Selv om jeg fremdeles passer godt på restegarnet mitt og bruker av det innimellom så har jeg klart å rydde vekk redselen for å ødelegge dyrt garn. Jeg plukker gjerne det lekreste garnet ut av hylla først - blir ikke resultatet bra er det jo bare å rekke opp igjen.

22.01.2010 @ 17:06
URL: http://mluni.wordpress.com
Postet av: hannebeate

Takk for nydelig dikt, og flotte tanker.

22.01.2010 @ 22:13
URL: http://www.hanneshage22.blogspot.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits