mimounas hobbyblogg

Det blåser sånn at veggene rundt meg knaker, og trærne bøyer seg så de nesten ligger vannrette. Regnet er så tett at det kjennes ut som en kompakt vegg av vann. I den grad NOE kan være kompakt i denne vinden da. 17 grader i stuen, og ifølge værmeldingen kommer nattefrosten til helgen. Brrrr...

 

Det var dagens sutring. Liker man ikke været så får man vel gjøre noe med det. Og noen flybillett til varmere strøk har jeg ikke. Så nå har jeg skrudd på oljeovnen, satt på tevann og rigget meg til med et nytt par ullsokker til Klumpen på pinnene. De forrige kom, ikke så overraskende, klissvåte hjem fra barnehagen i går.

 

 

Fargerike ullskjerf varmer godt under regntøyet. Og så hjelper gladfarger på humøret også. :o)

 

Tittei var så grei å lage både mønster og along på dette skjerfet. Alongtråd her: http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=10665

Eller i bloggen hennes for de som ikke er inne på uformelt.net: http://www.tittei.net/?p=645

 

 

 

 

Her har jeg brukt opp resten av garnet fra det lille trekansjalet mitt. Det holdt til 202 cm skjerf. Heklenål 4.5 mm og 9 stavgrupper i bredden. Jeg TROR jeg hekler litt fast, så prøv deg fram.

 

 

 

 

Er ikke helt sikker på om dette er Kauni/Evilla eller noe annet, for det var ikke merket. Men det har fine, langsomme fargeoverganger og er litt melert. Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildene.

 

Klumpen bare MÅTTE plukke. Men for en gangs skyld var både jeg og kameraet kjappere. Jeg fikk jammen tatt et bilde før han nappet vekk det pent danderte skjerfet. Fellende bevis for forbrytelsen sikret jeg meg også, hehe.

 

Den observante leser ser nok at jeg har jukset litt siden jeg heklet med en sammenhengende tråd istedenfor å lage striper. Men man kan jo gjøre begge deler.

 

 

 

 

Masse restegarn i høstfarger, litt hummer og litt kanari. Det brune, beige og burgunderrøde er Monty fra Dale, noe så uvanlig som ren ull fra det glade 80-tall. Ertegrønn og okergul Finull + noen smånøster som jeg ikke aner hva er.

 

Jeg liker å hekle inn trådene, men det fungerte ikke med dette mønsteret. Så da festet jeg etterhvert for å slippe å ta alt til slutt. Tror nok det var lurt ja, med to trådender per stripe.

 

 

 

 

Ikke like elegant dandering denne gangen. Og jammen regner det sånn at det har begynt å vokse fluesopp i vinduskarmen. Jaja...

 

 

 

 

Her er fargene noenlunde riktige. Og så heklet jeg en picotkant rundt hele skjerfet. Det måler ca 170 cm.

 

- "Åh, RETROFARGER, utbrøt tenåringen.

 

Så dette slo visst an da. Jeg strikket vest til meg selv på 80-tallet og babyjakke til ovenfor nevnte unge dame på 90-tallet av Monty-garnet. Så da er vel ringen nesten sluttet. Får spare de siste nøstene 10 år til kanskje, hihi.

 

 

Da er teen trukket og jeg skal spøte videre på sokkene mine.

 

 

Fin fredag   :o)