Lørdagsmoro

Se hva jeg har fått!



Neida, det er ikke fra en ny uvenn. Dette er garnlageret til en eldre dame, moren til en venninne. Hun har samlet smårester i aldri så mange år, og nå har jeg fått dem. En herlig floke midt på gulvteppet, dette blir gøy!



Her var det garn i alle kategorier, alt fra småtråder på noen få cm til hele nøster. Ull, akryl, bomull, raggegarn +++ Formiddagen forsvant på et blunk mens jeg sorterte og nøstet opp.



Babyull, raggegarn og andre identifiserbare rester fikk flytte inn i rollerne mine med garn av samme slag.  Alle smånøster av ren ull i noenlunde samme tykkelse ble puttet i denne boksen. Til slutt var den så full at jeg knapt fikk på lokket. 10 liter med muligheter!

Det var faktisk ikke så fryktelig mye syntetisk, det ble en liten haug som fortsatt ligger på gulvet. Får se hva jeg kan finne på med den etterpå.



Et av de små ullnøstene fra plastboksen ble brukt med en gang. Denne luen strikket jeg for flere år siden. Den er (selvsagt) av restegarn, men fasongen var ikke helt god. Den var litt for kort, og rullekanten nederst strammet. Nå har den fått vrangbord og to blomster av uvenngarnet. Kanskje noen vil bruke den nå?

Etter litt leting fant jeg igjen luen. Den er strikket i 2004!  *fnis*  http://mimounashobby.sprayblogg.no/210904171728_to_gode_venner.html#comment Jeg har visst blogget i noen år, hehe...



Da nærmer deg seg lørdagskveld med strikketøy og noe å mumse på. Ha en fin kveld du også! 

Vekselbruk

Uvenn-konkurransen fortsetter en stund ut i februar. (Kaos er visst ikke ferdig selv, hehe!) så da så plutselig tidsskjemaet mitt litt annerledes ut. Man har da andre "forpliktelser" også. Så nå går det i Kitty-pulsvarmere og chemo caps til St. Olavs Hospital. Siden lageret av uvenngarn begynner å bli noe utplukket måtte jeg finne fram garn fra loftet til disse. 



Tre nye luer, alle strikket ovenfra og ned på pinne # 3,5. Den rosa/lilla er strikket i Mam'selle, de to andre i Sportimo. Fargene på den blå-og hvitstripete er nokså riktig, men nederste stripe på barneluen er dyp blålilla og luen med blomst på er mørk sjøgrønn. Kameraet insisterer på at begge er grumsegrå, sukk. Den siste luen er blåkopi av den grønne som tenåringen stakk av med. Så får vi se om denne gjør like stor lykke.

Så var det Hello Kitty da. Kan du se henne?



Ikke det? Så rart da. Hmmmm....

Hun har NESTEN vært der. Men jeg pillet opp igjen maskestingene, det ble ikke pent. Kanskje den rosa var for kraftig i fargen, den syntes i alle fall veldig godt gjennom. Nå ligger pulsvarmerne på vent til jeg får bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Det positive er at Gullklumpen likte dem, så det er mulig at dette blir neste runde med venninnegaver. UTEN Kittyer vel å merke. Kanskje jeg pynter dem med knapper eller blomster eller noe. Supre restegarnsprosjekter, de trakk veldig lite garn. :o)

Ja, disse er altså strikket i noe jeg tror er Safir, jeg rekket opp en UFO for å få tak i garnet. Pinne # 3,5, og det er min hånd på bildet. De ble nemlig relativt store. Ellers er det et veldig gjennomarbeidet mønster, jeg gjorde bare EN liten endring, og det er sjelden for å være meg. Tommelen ble litt vid, så jeg felte 3 masker jevnt fordelt på den første omgangen med rosa øverst. Det ble passe.

    Da har vi fått egen knapp til Hobbykalenderen også.

Nå holder jeg på med nye uvennprodukter, og så er jeg visst litt på etterskudd med sokker. Får finne fram raggegarn og strikke noen barnesokker, det går heldigvis raskt.

God helg da!  :o)

Knapper og glansbilder

Kusinene markere seg stadig. Her har de skaffet seg brystnåler som vel må kunne sies å gjenspeile personlighetene.



Henholdsvis Hufsa og krompen for de som myser.  Litt vel mye refleks i den blanke plasten.

Damene vile inn igjen nokså rask, snø er ikke helt deres greie. Nå regner det heldigvis, så i morgen har vi nok klumpte skøytebane over der hele. Vil noen vekke meg når det er over?  *usjamei*

Det er flere som liker buttons. Frøken Dings både produserer og dekorerer, her er litt av utvalget:









Egen buttonsmaskin står på ønskelisten. Vi får se. Skal mor sponse så blir det nok noen strikkerelaterte buttons framover. Hmmmm, det kan jo bli gøy det?

Kånemor og fire små

I uvennpakken min var det diverse nøster med Babyull og strømpegarn.  Ida eller Slja eller noe slikt sier fingerfølelsen. Bortsett fra babyullen var alt nøstet opp med tre tråder sammen. Mye arbeid å snurre trådene fra hverandre igjen, men jeg ville bruke det enkelt. Og heldigvis at jeg gjorde det, for noen av nøstene var skikelige lure-nøster. De var ensfargete utenpå og satt sammen av mange korte tråder i ulike nyanser inni. Noen har sikkert hatt en plan med det, men for meg ble det en ekstra utfordring. Hva gjør man med mange tråder på bare noen meter hver + noen hele nøster? Jupp, da strikker man luer. :o)

Noen mønstre vender jeg stadig tilbake til. Gros djevlelue er et av dem, til tross for det ikke spesielt koselige navnet. Det er rett og slett verdens beste babylue. Kjapp og lett å strikke, trekker lite garn og sitter perfekt på hodet. Og selv om dette tradisjonelt er en guttelue er den lett å "feminisere" så den passer like godt til småjenter. Her finner du oppskriften: http://grosblog.wordpress.com/2007/01/18/her-er-den/



Luen Dukkeba har på seg er den minste, ca 6 mndr. De andre er vel ca 9 mndr. Pinne # 3 og 3,5 på alle 4, jeg strikker fortsatt stramt.

Og så var det kåneluen jeg stadig utsetter å blogge. Den ble fullført under en ny episode med Poirot, så kanskje jeg skulle kalle den Agatha etter krimdronningen?  :o)



Er den ikke lekker?  *fnis* Men den er i alle fall varm og myk. Får se hva jeg gjør med den, foreløpig ender den på loftet.
Fargene ble forresten VERRE med blitz enn i RL. Trodde ikke det var mulig med akkurat denne, hehe.

Bildet nederst i hjørnet er alt som er igjen av garnet etter alle disse luene. Det ender nok i samleposen, hvis det ikke blir en ny hekleblomst da.

Alt i alt ganske fornøyd med denne ladningen.  :o)

Aldri uten en tråd

Jeg har hoppet på noe alonger likevel jeg, men av en litt annen type enn i fjor.

Lille Rosin arrangerer noe hun kaller Lille Rosins Hobbykalender.  Vi får mønstre eller ideer til småting i ulike teknikker og velger selv hva vi vil lage. Nokså fritt med andre ord. I januar kan vi strikke pulsvarmere med Hello Kitty, sy lommetørkleetui eller lage maskemarkører.

Jeg har store planer om pulsvarmere da. Og så skal dere få se Mimouna'ske maskemarkører:



Jada, en tråd med løkke på. Veldig enkelt og funker som bare det. Strikker jeg den fast er det bare å klippe den av etterpå, og det er ingenting hardt som henger og dingler og kommer i veien når jeg strikker. Trenger jeg flere tar det et par senutter å lage dem, og det er heller ingen krise hvis de blir borte.

Jeg er i grunnen veldig glad i trådrester jeg. De kan brukes til mye rart. Jeg samler alle fra strikkeprosjektene mine i en pose, og her får du se noe av det de kan brukes til.

De korteste trådstumpene blir som sagt maskemarkører, det trengs bare noen få cm til en slik. Litt lengre trådstumper ender opp som snorer i merkelappene mine.



Jeg sparer på papp fra diverse esker og emballasje. Både ensfarget og mønstret går bra. Så skjærer jeg den opp i passe store biter og lager motiv med en utstanser. I det ene hjørnet lager jeg hull med en spiss nål, og så trer jeg i en tråd. Har jeg en rest fra selve prosjektet bruker jeg den, ellers finner jeg noe som passer i posen min. Enkelt og greit. På baksiden skriver jeg fiberinnhold og vaskeanvisning.

Enda lengre tråder blir blomster. Her er et utvalg av rester fra uvennprosjektene mine:



Regner med å finne noe til brodering av Kitty i posen min også. Og så trenger jeg jo to tråder til å sette tommelmaskene på. Ungene forsyner seg i posen hvis de vil tvinne snorer eller lage andre småting. (Å røre mammas garn ellers er STRENGT forbudt nemlig!)



Luen ved siden av "godteposen" er i størrelse ett år til sammenligning. Den er ikke vasket og blokket enda, så merkelappen må nok av igjen. Nytt lueinnlegg kommer om ikke så lenge! :o)

Hva gjør DU med trådstumpene dine?

Stor gutt *mimre*

Jeg rydder på bloggen min og fant flere upubliserte innlegg. Dette ble nok ikke publisert fordi pc-en nektet å skrive æ ø å akkurat da, og så glemte jeg  å poste det da problemet var fikset. Mimrer litt her, så da kommer innlegget slik det opprinnelig var skrevet 22.mars 2009, altså for nesten et år siden:

Mye Klumpen og lite strikking for tiden. Men lillegutt blir stor, plutselig har han tatt noen skikkelige 7-milssteg her.

008

Dyp konsentrasjon med tegneblyanten. Og rablestadiet var plutselig tilbakelagt. Her tegner han hele familien!

010

- Mamma, pappa, dadda, mommo....

Blyantgrepet har han fortsatt ikke f\tt taket p\. Men det kommer nok det ogs\.  :o)



Sukk SE på de krøllene da. Lille gutten min...

Og her er bøllefrøet snikfotografert i dag mens han ser på frokostbarne-TV. Madrass og sengetøy på gulvet, han vet å gjøre det behagelig for seg selv.



En æra er nok defintivt forbi. Men vi har fortsatt mye spennende foran oss!



Den kreative timen

Ser ut som dette er den tiden på døgnet da jeg er mest kreativ. Ikke så rart kanskje, det er vel omtrent eneste tidspunktet jeg får sitte i fred, hehe. De søte små (og store og) sover søtt.

Prinsessevottene ble for store. Jeg så det før jeg gav dem fra meg, så nye ble påbegynt øyeblikkelig og straks. Egenkomponert mønster, flerfarget Safir-garn og strømpepinner
# 3.5. Og litt mer fornuftig farge på heklekanten. Hvis noen lurer: Hekle en runde fastmasker rundt hver maske i oppleggskanten. fest med en lm. *4 st i neste m, hopp over 1 m, 1 fm, hopp over 1 m*  (Masketallet må gå opp med 4.) Denne kanten er ikke særlig elastisk, så pass på at den ikke blir for stram!



Klumpens votter er forøvrig LYSEGRÅ og lysegrønne nå. Og pent tovet. Han fikset begge deler selv, med hendene utenfor akebrettet på vei hjem fra parken. Deilig, sleip skitten snø blandet med salt gjør underverker for nystrikkete votter. Haha.

Og så skal dere få se tørkestativet mitt:



Haugen på spisebordet er endelig vasket! Tror jeg har gjort en mann lykkelig... *flau*

Ikke verdens beste bilde, men noen ting kjenner den observante leser kanskje igjen?  ;o)

Langluen er ny. Den ble til av de aller siste restene av ullgarn fra begge uvennpakkene. Noen litt mindre ullne rester fikk også bli med. Utrolig hvor mye jeg fikk strikket av det garnet, tviler på om jeg hadde klart å stappe alt ned igjen i Norgespakken. AnitaK må inneha norgesrekord i garnkomprimering! Nå har jeg litt Babyull + to knøttsmå nøster i sennep og knallgul igjen. De passet ikke inn her, så de får bli til noe annet. Og så har jeg fortsatt litt pusegarn og bomull da. Jobber med saken!  :o)

Luen er strikket uten oppskrift. Jeg startet med de aller minste restene, noen av dem var bare på et par meter. De største nøstene delte jeg opp og fordelte for å få litt bedre sammenheng. Hele luen er strikket i tynne striper, stort sett en omgang av hver farge. Da gikk det greit å putte inn noen litt uvanlige fargekombinasjoner og likevel få en OK helhet.



Restene fra vottene lå fortsatt på stuebordet, så de endte visst opp i luen de også. Dusken er ikke skitten, den er laget av et mininøste med tweed-aktig garn. Akkurat stort nok.

Hele herligheten er strikket på pinne # 3.5, og jeg festet trådene etterhvert. Lurt, for det ble MANGE av dem... Den passer til både meg og til Klumpen takket være en veldig elastisk og lang vrangbord.

Da finner jeg loppekassen! Ha en god natt og en super helg!


Reggio Emilia og tanker i natten

Hundre språk

Et barn

er laget av hundre.

Barnet har hundre språk

hundre hender

hundre tanker

hundre måter å tenke på

å leke og å snakke på

hundre alltid hundre

måter å lytte

å undres, å synes om

hundre lyster

å synge og forstå

hundre verdener

å oppdage

hundre verdener

å oppfinne

hundre verdener

å drømme frem.

Ett barn har

hundre språk

(og dertil hundre hundre hundre)

men frarøves nittini.

Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen

Man ber barn:

å tenke uten hender

å handle uten hodet

å lytte men ikke snakke

å begripe uten gleden i

å henføres og overraskes

annet enn til påske og jul.

Man ber dem:

å bare oppdage den verdenen som allerede fins

og av alle hundre

frarøver man dem nittini.

Man sier til dem:

at leken og arbeidet

det virkelige og det innbillede

vitenskapen og fantasien

himmelen og jorden

fornuften og drømmene

er foreteelser

som ikke lenger henger sammen.

Man sier dem

at det ikke fins hundre

Men barnet sier:

tvert imot, det er hundre som fins.

LORIS MALAGUZZI



Bildet er lånt herfra:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/pic6.jpg&imgrefurl=http://pages.slu.edu/student/robbenka/Results.html&usg=__WiZ1RMkYjBlhpDDX0VmFmfTw49M=&h=310&w=530&sz=26&hl=ar&start=5&tbnid=BHwemfp5YgODnM:&tbnh=77&tbnw=132&prev=/images%3Fq%3DReggio%2BEmilia%26gbv%3D2%26hl%3Dar%26sa%3DG

Kjenner du ikke Loris Malaguzzi og Reggio Emilia-pedagogikken er det vet vel verd et GOOGLE-søk.  ;o)

Jeg kjenner at jeg er i kontakt med ett av språkene mine når jeg tømmer en pose restegarn utover gulvet, sorterer, funderer og planlegger, når jeg sitter oppe til klokken halv to om natten bare for å se hvordan den neste stripen på strikketøyet mitt blir, og den neste og den neste... når jeg gleder meg over farger, teksturer og sammensetninger uten å tenke på bruksverdi, tid som går med eller hva jeg EGENTLIG burde ha gjort akkurat da. Å bare være tilstede i nuet uten tanke for  noe annet, når tiden er opphevet og man er så oppslukt at man ikke enser noe rundt seg.  En dagligdags foreteelse for et barn, en verdifull og sjelden gave for de fleste voksne.

Jeg kan fortsatt kjenne på lykkefølelsen jeg opplevde når jeg som barn fikk tilgang til farmors syskrin. Så fullt av skatter! Knapper, broderitråd, gamle trådsneller i tre, stoppegarn, fingerbøl, glidelåser og annet som var klippet av utslitte plagg, ting jeg ikke ante hva var mens som hadde muligheten i seg til å BLI noe...

Posene med restegarn bærer med seg noe av det samme. Jeg blir 8 år igjen og kjenner lukten av farmors syskrin.

De nyinnkjøpte alpakkanøstene fra garnbutikken er ikke slik. De stiller krav; vi er dyre, eksklusive, ikke bruk oss opp på tull og fjas. Da stopper det opp. Jeg leter etter DEN RETTE oppskriften, kan jo ikke eksperimentere og risikere å ødelegge garnet. Skrek og gru. Og så blir det liggende mens de små fargerike restenøstene slynger seg rundt strikkepinnene mine og BLIR til noe.

Sånn er det. Og sånn er visst jeg. Da fikk jeg jammen filosofert litt i kveld også.   :o)




Rooosa votter!

Da er vottene til den vesle damen i barneparken ferdige. Skal bare vaske dem før avlevering. (Litt snodig det der, for Klumpens votter gikk rett i bruk etter trådfesting. Men skal noe gis bort skal det være "ordentlig". Vasking og damping! Selv om de skal rett ut i sølen etterpå.)  *godt oppdradd trur eg* Dessute synes det at et felt er strikket med opprekket garn. Det må fikses! Fram med MILO-en!



Vottene ble strikket i ullgarn fra - ja gjett da.  ;o)  Snart tomt nå, jammen fikk jeg has på det meste av uvenngarnet. Dette er Kool Aid-farget i rosa/fersken/orange. Synes fargene er fine jeg. Og siden jeg for en gangs skyld fikk strikke til en liten jente ble det blondekant. Oppunder jakkeermet blir den sikkert ikke skitten?  *håpefull*

Garnet skulle egentlig bli pulsvarmere, men de ble for trange. Så da ble de rekket opp igjen ned til vrangborden og transformert til votter.



Frøken Dings kastet ETT blikk på luen min og avsa en knusende dom.  *snufs* Lurer på hva jeg skal finne på da, for garnet er jo fint. Får ta en tur i tenkeboksen.

Kul eller kånete?

Jeg har begynt å studere luer igjen, på bussen og på vei til og fra barneparken. Med både barneskole og videregående på strekningen blir det noen luer å se på. I det siste har det vært få bare hoder, brrr...

I dag satt jeg bak en godt voksen dame på bussen. Hun hadde på seg en tykk lue i flerfarget garn med hekleblomster. Fine farger på garnet, og luen var helt enkel i dobbel perlestrikk med en liten vrangbord. Blomstene var ensfargete i noen av fargenyansene i garnet. Det burde jo være en helt OK lue det?

Nix. Den så skikkelig kånete ut, selv bakfra når man bare så hodet og skuldrene. Og dermed brukte fruen resten av bussturen til å filosofere over hvor linjen går mellom kul og - ja nettopp - kånete. Hadde luen sett bedre ut på et annet hode? Den skar seg totalt med fargene på den rutete kåpen hennes, men det er neimen ikke alle komboer tenåringene går med som matcher like bra heller. Måten hun hadde tatt den på seg på? Hadde den sett bedre ut hvis den hang litt tungt bakpå hodet?

Tror faktisk ikke det. Den var rett og slett bare helt feil. Og jeg kjenner jeg er superfrustrert over å ikke kunne sette fingeren på HVORFOR.

Den grønne luen jeg var i tvil om noen i det hele tatt kom til å bruke blir visst drukntet i komplimenter på skolen i følge tenåringen. DEN er åpenbart KUL. Luen jeg strikket i gårkveld (eller i natt) mens jeg så på Hercule Poirot som løste mordgåter trodde jeg var en innertier. I dagslys ser den jammen kånete ut. Sukk.

Kan noen gi meg fasiten på hvor forskjellen ligger? Da blir jeg glad!

Til slutt en lue fra Ravelry-prosjektlisten min. I grunnen greit å ha noen bilder å plukke derfra, hehe. I dag har jeg nemlig ikke strikket ferdig noe.



Hollywood Hat er strikket av diverse tråder uvenngarn i ymse kvaliteter. Det som - bokstavelig talt - stikker seg mest ut er en rest Hollywood, glitrende 80-talls nylon/akryl-pusegarn. Denne var jeg veldig i tvil om, men den ble faktisk fin. Fargene var nydelige sammen, og det syntetiske ble nesten borte i all ullen. Den sitter godt på hodet og er tykk, varm og deilig.

Her er utgangspunktet:

 

Kveldens prosjekt er et par votter. En annen mamma i barneparken sukket henført over Klumpens restegarnsvotter. De var så fiiine, tenk om hun hadde kunnet strikke slike. Vel, JEG kan. Så da blir dagens par rosa. :o)

Klumpen skal få noen ekstra par han også, men i dag har jeg vasket så da er forhåpentligvis morgendagens forbruk sikret. Og så skal jeg hekle blomst til kåneluen min. Sukk. Den går kanskje på neste års messe på eldresenteret?

Ha en fin tirsdagskveld!


Den kløøør!

hylte modellen min og rev av seg luen.  :o(

Og den som ble så fin. Fargen er en dus melert rosa, og kontrasten mellom den blanke merceriserte bomullstråden og den litt lodne, matte ullen synes jeg ble lekker. (Drept av blitzen som vanlig da...)



Så måtte mor selv trå til igjen. Ikke det mykeste jeg har hatt på hodet, men ikke SÅ ille heller. En runde i MILO med tilhørende tøymykner fikser nok biffen. *optimist*  Men denne ender foreløpig på loftet, tror ikke den egner seg som chemo cap.

   

Nevnte jeg at det var uvenngarn?  :o)



Ull/bomull er faktisk en fin mix, i alle fall når man kan mixe det selv, hehe. Bomullsgarnet er fra en tidligere runde, ullgarnet kommer fra AnitaK.

Og så har jeg strikket et nytt par votter. Noe må ha kortsluttet da jeg valgte fargene. HVITT og lysegrønt til unge herr rulle-i-sølen. *himlermedøynene* Tror jeg bare ble så lykkelig over å finne to restenøster i passe størrelse. Jaja...



Samme mønster som de forrige, og det går med ca 40 gram/80 meter til et slikt par.  Med den erfaringen i bakhodet tror jeg det blir noen ekstra runder vrangbord neste gang. For det blir nok flere. Samtlige par vi har ligger enten i skittentøyet eller til tørk i skrivende stund.

Den "fine" blomsten er et ugress! Jeg tok inn en liten rot eplemynte i håp om å berge den over vinteren. Den visnet, men en lite grønn spire som hadde sneket seg med i potten vokste seg kjapt stor og sterk. Slik livskraft får man ta vare på, så nå står den i kjøkkenvinduet trygt borte fra snø og kuldegrader.

Da er neste prosjekt GULLFISKER. Vent og se!   :o)

Litt bloggtanker - igjen

- "Mamma, du FORSØMMER bloggen din!" erklærte Gullklumpen. - "Du er jo nesten bare på Ravelry for tiden."



Det er jo ikke helt sant da, jeg blogger stadig vekk jeg. De siste dagene har jeg faktisk blogget flere ganger om dagen. Men jeg må innrømme at det ligger noen ting på prosjektlisten min på Ravelry som aldri kom hit inn. Den unge damen KLØR dessuten etter å shine opp utseendet på den stakkars bloggen. ROSA er jo bare totalt ut. - "Det var sikkert kult den gangen du begynte å blogge for 100 år siden. Eller kanskje ikke..."

Taktfull er hun, det skal hun ha. Høh.

Men jeg vet ikke helt. Bloggen min er nok ikke av de mest spennende sånn visuelt sett, og jeg skulle gjerne hatt teller, linker og mange andre fikse duppeditter i margen. Men det er litt skummelt å begynne å endre på ting, og jeg må nok bytte blogg for å få en del av de tingene jeg har lyst på. Vi får se. *beslutningsvegring*

Å blogge kommer jeg uansett til å fortsette med. Ravelry er kjempekjekt, masse inspirasjon, fine oppskrifter og hjelp å få til det meste. Men det er stort og litt upersonlig, man drukner fort i mengden. Og vi som ikke har et kjent navn, fikse mønstre, eksklusivt garn eller er kjempeflinke med fotograferingen blir fort anonyme. Det er så mye lekkert der at man blir helt bortskjemt, "vanlige" ting er liksom ikke så spennende mer. Da er blogging mye hyggeligere. Og så har jeg jo akutt skrivekløe da, har ofte mye mer på hjertet enn de tørre faktaene man legger ut på Ravelry. Av samme grunn er en bloggsurferunde fortsatt veldig hyggelig. Jeg koser meg minst like mye med en velskrevet tekst som med flotte bilder og prosjekter. Ravelry appellerer til systematikeren i meg, alle tingene mine pent ordnet i kronologisk rekkefølge med oversikt over garntype og mengde, pinnestørrelse, endringer i mønsteret osv. Men blogging er KOS. Jeg kan slenge ut et prosjekt på noen minutter, men et blogginnlegg tar tid. Noen ganger kommer de rekende mens jeg sitter på bussen, eller midt på natten for den saks skyld. -" DET har jeg lyst til å skrive om!" Det trenger jo strengt tatt ikke ha så mye med håndarbeid å gjøre i det hele tatt, små hverdagstanker og store verdensproblemer finner også sin plass her.

Sier ja takk begge deler jeg, blogg og Ravelry. Men døgnet kunne godt hatt noen ekstra timer...

Og sånn på tampen legger jeg ut et prosjekt jeg visst helt hadde glemt å blogge. Så får vi både strikking og bilde med i dag også.  ;o)



Denne halsen ble til i romjulen. Garnet har jeg hatt liggende lenge. Det er mykt, halvsyntetisk og tungt å strikke med. 

Hele halsen er i glattstrikk. Jeg la opp 80 masker på pinne # 7 og strikket 20 omganger. Deretter felte jeg 5 masker jevnt fordelt hver 11. omgang 3 ganger. Strikket 20 omganger til slutt og felte løst av.

Der der fikk dere jammen oppskriften også! *ler* Og vil dere ha flere fakta vet dere hvor de finnes. (Det begynner på R)

Halsen stakk forøvrig mannen min av med. Jaja, da holder han også seg varm.

En bitteliten tilsåelse til slutt: Jeg har fått en del bloggutfordringer og awarder i det siste, og de setter jeg stor pris på. Men selvinnsikten min slo brått og brutalt til: Jeg er håpløs til å sende slikt videre. Jeg tenker og planlegger, men der stopper det stort sett opp. Så da sier jeg tusen takk til de som har funnet meg verdig til slike utmerkelser, og jeg er litt flau over at de stopper opp hos meg... *huffda* 


Da var nok en dag på hell

Solskinnsluen ble ferdig den. :o)



Den ble abslutt ikke barnestørrelse da, den er stor til meg. Men den er myk og god og strammer ikke noe sted. Kan dras godt ned over ørene også. Får fortsatt solskinnsfølelse av den, så den ender i pakken til St. Olavs. Håper den kan gjøre noens dag litt lysere.

Klumpen fikk seg nye votter også.



Hvem trenger å gå ut når man har strikkete snømenn inne?



Her har de vært i nærkontakt med ekte snø, Klumpen og pappaen var ute og måkte. Våte og skitne en knapp time etter at trådene ble festet. Sånn kan det gå. Et nytt par er alt på pinnene, disse er nok ikke tørre igjen til han skal i parken i morgen.

Det gikk med knapt et nøste Safir på pinne # 3.5. Mønster her:
http://needlesnotesandnews.blogspot.com/2006/11/no-swatch-no-gauge-mittens-for-kids.html#links

Håper du har hatt en fin helg og er klar for en ny uke!


Good morning sunshine!

Det SNØR her! Hvite filler som dekker over den skitne 0-graders-slapsen fra i går. Håper det holder seg kaldt en stund da, sånn et par minusgrader blir bra.

Frøken Dings subber rundt i nattkjole og GRØNN LUE, og jeg strikker en ny lue som erstatning. Skikkelig solskinnslue denne gangen, av dobbel gul Jumbo Mohair + gult bomullsgarn. Ble så fascinert av det lille gule nøstet at jeg måtte ta bilde før jeg strikket det opp.  :o)



Dette blir en barnelue, litt vel gul for en voksen tror jeg. Samme modell som den grønne forøvrig, liker veldig godt den fasongen. De blir litt baggy på toppen og sitter godt på hodet på grunn av den lange vrangborden. Blomst blir det nok også en råd med. På pinne # 6.5 går det raskt unna. Bra det, for jeg må visst strikke et par votter til Klumpen også. Med det været vi har nå går det med noen par om dagen, de blir fort våte. Og han nekter fortsatt å bruke annet enn hjemmestrikkete ullvotter. Så da får han vel få det da.

Ha en super søndag!

Mugshots

Jeg klarte endelig å få overtalt tenåringen til å stille opp som luemodell. Og hva skjer?

Joda, hun stikker av med den grønne luen. Luenapping! Og den som var med i innsamlingen til St. Olavs og allting.



Jaja, erstatningslue er alt på pinnene. Den blir ikke grønn da, men det gjør vel ikke så mye.



Jeg fikk ikke vaske den engang, for da hadde hun jo ikke noe å ha på seg i morgen. Stakkars liten da. Jeg husker kanskje feil når jeg mener å ha strikket ørtenogfjørti luer til henne de siste årene? Ja, sånn er det når man blir gammel og glømsken.

Da finner luestrikkedamen loppekassen! Ha en god natt og en fin søndag i morgen.  :o)

(Egentlig er det jo litt kjekt da, at ungene ungdommene vil ha det man strikker. Men ikke si det til henne!)




Flere luer til St. Olavs Hospital

Hvis du ikke har fått med deg innsamlingen kan du lese om den her: http://mimounashobby.sprayblogg.no/1262955542_chemo_caps_til_st_ola.html#comment

Jeg har strikket 3 nye luer, så nå har jeg 7 totalt. Tror ikke jeg er den som har laget flest, det er mange engasjerte bidragsytere. Kjempeflott!



Den grønne luen er strikket av et nøste tynn superwash-ull, tror det er det samme som det røde jeg alt har strikket opp. Nøstet så helt fint ut, men under et glatt ytre skjulte det seg opprekksgarn med knuter i. Jaja, luen ble ferdig den og ikke så verst. Å feste tråder har man da erfaring med etterhvert, hehe. Etter en vask tenker jeg den blir glatt og fin.

Frk. Badegakk/Lena har laget en fin oppskrift på heklete rosetter. http://frkbadegakk.blogspot.com/2009/05/en-blomst-som-aldri-visner.html Jeg hadde for lite garn, så min versjon ble mye mindre. Jeg måtte rekke opp igjen og gjøre såpass mange endringer at jeg nok ikke kan skryte på meg å ha heklet en av hennes evighetsblomster. Men den ble jo ikke så verst likevel?

Jeg synes denne fargen er vel skarp, men Gullklumpen likte den. Og hun har vanligvis bedre peiling enn meg, så da så. Luen ble i alle fall godkjent. :o)



Neste lue er strikket av BEVER fra SparKjøp. Gammelt garn som ikke finnes i handelen mer, dette har jeg arvet. Det består av akryl og "syntetiske fibre" som jeg tipper er hovedsaklig viscose. Det kjennes i alle fall sånn ut. Garnet har jeg fått fra en eldre dame som synes det er fint at jeg strikker til gode formål. Hun har massevis av smårester liggende og er nok samme type som meg som ikke klarer å kaste garn. Et helt nøste + en liten rest ble nok til en ribbestrikket lue med blomst.



Jeg har mange smårester av akryl liggende. Det grønne og hvite her er rester etter henholdsvis Victoria-luen og den hvite ribbestrikkete som mamma adopterte. Det grå fant jeg i posen sammen med BEVER-garnet i luen over her. Tre små rester holdt akkurat til en glattstrikket lue størrelse Klumpen. Jeg var litt i tvil om denne ble bra, men i følge frøken Dings var den kjempefin. Nok en bekreftelse på at det er FARGER og utseende som teller, ikke fiberinnhold. Det er det visst stort sett bare vi strikkere som er opptatt av.

Ren akryl klør ikke, så det synes jeg fungerer greit. "Pusegarn" styrer jeg unna, alt hårete garn vil nok irritere uansett om det er syntetisk eller naturfibre. Så alle luene mine blir "klø-testet" før de blr lagt i haugen. Superwash-ull synes jeg også går greit, men luene jeg har strikket i ubehandlet ull bør nok få andre eiere.



Her er alle 3 på ett brett. Klumpen vil også være med;  - "Du kan ta bilde av hendene mine mamma."  Men å være modell med lue på hodet nekter begge ungene nå. Og luer liggende flatt på et bord ser stort sett teite og uformelige ut. Må visst skaffe meg et utstillingshode etterhvert.

Jeg tenker at disse luene blir delt ut på sykehuset, og de skal vel stort sett brukes innendørs av mennesker som har mistet håret. Derfor har jeg fokus på at de skal dekke godt og ikke være for voldsomme i mønstre og farger. Strikker dem litt lange så de går ned over ørene og unngår hullmønstre. Men alle slags mennesker får jo kreft, så smaken er nok like variert blant dem som hos folk ellers. Tenker å strikke litt herre/gutteluer nå, det kom mest dameluer forrige gang vi hadde en slik innsamling. Gutta må jo få de også!


Et snev av sommer

Hva lager man av ørten store nøster tynt heklegarn i tildels knalle farger tro? Jeg hekler jo litt sånn innimellom, men kompliserte duker og brikker er ikke helt min greie.

Noe av garnet har blitt brukt sammen med ullgarn som forsterkning når jeg har strikket tøfler og sokker. Det fungerer i grunnen greit. Men det er fortsatt mye igjen.

På en liten bloggsurferunde fant jeg et fint heklet armbånd hos Marie. http://www.mariefriis.com/  Hun hadde lagt ut link til oppskriften, og vips var jeg i gang. Hele formiddagen gikk med til å lage søte, sommerlige armbånd. Det første ble heklet pent og pyntelig etter mønsteret, deretter tok jeg visst litt av, hehe. Men de ligner da litt. De med bare fastmasker vrir seg, synes halvstaver ble finere.



Det mangler i alle fall ett armbånd på bildet, Klumpen var kjapp til å forsyne seg. Knapper og gilde farger virker som magneter på små klåfingre. Woody fikk som vanlig gjennomgå.

Her er oppskriften:
http://karenklarbaeksverden.blogspot.com/2009/08/sadan-hkler-man-mine-armband.html Karen har forøvrig en flott blogg som er vel verd et besøk.



Da det gikk opp for meg at en hel dag hadde gått bort til tull og fjas panikkstrikket jeg et par barnesokker til kvelds. En dag uten strikkepinner går jo ikke!  *skremt*



Et påbegynt raggegarnsnøste, pinne #3,5 og ca passe til en ettåring. Jeg måtte spe på med litt hvitt på tåen. Og jeg tilstår: Denne gangen var det JEG som spjåket ut den stakkars cowboyen. Sorry Woody.

Nevnte jeg at alt er laget i uvenngarn? Det er det nemlig.  :o)

Mange rester små

kan bli til noe de og. :o)

Dukkeba er visst den heldige for tiden. Men det spørs hvor lenge hun får beholde det nye tilbehøret da. Det er fortsatt kaldt ute, brrrrr!



Tre smånøster i tykk, myk ull og strømpepinner # 6. Akkurat her var jeg spent på om det ble nok, men det gikk heldigvis akkurat. Likte så godt fargene sammen.



Samme pannebånd som i forrige innlegg, men dette ble stort nok til en voksen. Siden Dukkeba er ca størrelse 6 mndr ble det belte til henne. Garnet var er liten rest av noe nydelig, loddent turkis ull-(mohair?)garn med tweed-effekt. Nydelige farger som selvsagt forsvant på bildet. Pinne # 4.5.



Ny lue i vevstrikk. Utrolig fin effekt synes jeg, selv om dette ikke ble helt perfekt da. Vi får kalle det en prøveklut. Jeg fant i alle fall ut at man bør bytte til et halvt til ett nummer tykkere pinner på dette mønsteret, for det blir fort veldig stramt og uelastisk. Luen her er strikket med de siste smårestene av ullgaret mitt, derfor ble det som det ble. Pinne # 3.5.

Bortsett fra bunnfargen i den siste luen er alt strikket i uvenngarn. Selvsagt.  :o)


Chemo caps til St. Olavs Hospital

For en tid tilbake var vi mange som strikket luer til SUS. http://luesus.blogspot.com/

I år strikker vi luer til St.Olavs Hospital i Trondheim. Det er Wims som arrangerer dette inne på HobbyBoden, og alle som vil kan delta.  Som en liten "gulrot" blir det et hespe Woolmeise i premie til den som strikker flest luer + et annet nøste av samme garn til en tilfeldig uttrukket av deltakerne. Link til konkurransen: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=50076 Luene må sendes inn innen utgangen av mars 2010. Bare luer som er produsert i mellom 09.11.2009 og slutten av mars 2010 teller i konkurransen, men man kan sende inn luer som er laget tidligere også.

Luene må være myke og ikke klø, så syntetisk/bomull/ekstra myk ull eller alpakka kan brukes. De kan strikkes, hekles, sys eller lages i andre teknikker.

Jeg fant to påbegynte nøster i uvennsekken min. Det ene var i lys beige/of-white ull/akrylblanding og det andre i rød superwash-ull. Begge var myke og gode, så nå har de blitt til to helt enkle luer i glattstrikk. Tenkte først å pynte dem med noe, men det kan sikkert være like greit med helt enkle luer uten for mye dill. Da er de mer anvendelige også.



Denne er såpass lang at den blir litt baggy. Eller så kan man brette vrangborden dobbel. Voksenstørrelse.



Denne passer akkurat til Klumpen. Det røde nøstet var ikke så stort, så da ble det en barnelue.

Begge to er strikket på pinne # 3,5 ovenfra og ned. Nå skal de bare vaskes så er de klare.  :o)

Jeg fant to andre luer som også skal få være med. De ble strikket i desember og skulle egentlig bli gaver. Victorialuen ble for stor til mottakeren, hjerteluen hadde feil farge i følge Gullklumpen. Så da får de flytte til Trondheim og forhåpentligvis få nye eiere der.

    

Begge luene har vært blogget tidligere, så da blir det bare små bilder i dag. (De blir store hvis du trykker på dem da.)

Kanskje du også vil bidra med noen luer? De blir satt stor pris på!

Luer i lange baner

Jeg koser meg skikkelig med alle de små ullgarnrestene. Hver gang en lue er ferdig kommer en ny på pinnene. Utrolig hvor mye man kan få ut av slike smånøster. Den en av vaffel-luene er alt gitt bort, en fornøyd tenåring skulle i bursdagsbesøk og forsynte seg rett fra tørkestativet. Alle luene får seg nemlig en runde med Milo etterhver som de er ferdigstrikkete.



Denne er strikket ovenfra og ned, måtte ha litt variasjon. 120 masker på pinne # 3,5 på alle luene så langt.



Her er siste rest av opprekksgarnet jeg strikket tovavottene av. Jeg har jo god erfaring (eller dårlig, hehe) med hvordan dette garnet oppfører seg i vask. Håndvask i lunkent vann gjorde susen, garnet ble mykt og beholdt fargen. Denne lurte jeg egentlig på om ble brukbar, men den ble faktisk ikke så verst.

Strikket ovenfra og ned med glattstrikk på toppen og vaffelmønster på midten.



Denne valgte Gullklumpen fargene til. Litt voldsomt etter min smak, men den ble i alle fall fargerik.  :o)



Skikkelige sukkertøystriper! Nå er det bare bittesmå rester igjen.

Alle luene er i ren ull. Varme og gode. Hvis denne kulden fortsetter blir de nok ikke liggende på lager her så lenge tenker jeg.

Strieskjorte og havrelefse

Da var det hverdag igjen. Nesten litt godt. Bare meg og Klumpen hjemme i dag, barneparken stenger når det er under ti minusgrader. I følge langtidsvarselet får vi visst to uker ekstra "ferie" - minst. Ikke akkurat noe å rope hurra for, faktisk kjeder vi oss ørlite. Og gutter som kjeder seg blir veldig kreative med negativt fortegn. Så da gjelder det å finne på noe å aktivisere ham med. Han har alt surret et garnnnøste ørten ganger rundt bordebeina, festelig. Not.

Fruen strikker. Ingen bombe akkurat. Det var mange smårester av ullgarn i noenlunde samme tykkelse i uvennpakken, og det har blitt sortert etter farger som passer sammen. Så langt har det blitt to luer. Pinne # 3.5 og 104 masker.



Luestrikking av restegarn er egentlig nokså enkel matematikk. Jeg bruker sånn ca 75 gram til en slik stripete lue i voksenstørrelse. Så da er det bare å finne fram nøster til man har nok. Jo flere farger jo mindre trenger man av hver. Bruk det største nøstet til ribbekant/bunnfarge og strikk striper med resten. Jeg veier aldri garnet, kjenner på nøstet sånn ca hvor mye det er og bommer i grunnen sjelden. Rart det der, for andre ting klarer jeg IKKE å beregne. Eller jo, jeg vet akkurat hvor mye vannkannen skal veie for at det skal rekke til to krus te + full termos. Der treffer jeg vanligvis på milliliteren, hehe. Det sier vel noe om hva jeg gjør ofte. (Te og garn er to stikkord, hvis du lurte.)




Det var en rest rød Artic i pakken også. Den ble til dette pannebåndet. Perfekt Klumpen-størrelse, men vi ble enige om å gi det til en liten venninne. Kanskje han kan få et i blått senere. Etter et par bomturer til frisøren er han nå grundig klippet. Den lange luggen han stadig fikk i øynene er redusert til ca 2 cm, så da blir det heldigvis lenge til neste klipp. Rart hvor store de plutselig blir etter en tur i frisørstolen. Nix mer baby her, vi har visst en STOR gutt. Men det er kaldt på toppen med lite hår, så da trengs det varme hodeplagg.

Her er mønsteret til pannebåndet. Det var kjempelett & raskt å strikke, flere på vei! http://wildyarn.blogspot.com/2006/05/saving-grace.html

Ha en god dag i kulden!  :o)

Sitronfromasj

En av favorittdessertene mine faktisk, men akkurat denne tror jeg nok ikke at smaker så godt. ;o)



Det hele startet med et fryktelig stort, gult nøste i uvennpakken fra AnitaK.



Jeg falt helt for dette sjalet i siste utgave av Knitty, og da var jo gulfargen helt perfekt. http://www.knitty.com/ISSUEwinter09/PATTcitron.php Sitroner skal være gule de!



Sjalet tok en kvart evighet å strikke. Jeg tok feil pinne i farten, og dermed måtte jeg strikke en ekstra seksjon for å få det stort nok. Fryktelig mange ekstra masker i et garn som lugget og gav motstand hele veien. De siste 6 pinnene (Jeg avsluttet med 3 riller for å unngå at det rullet seg opp) tok en hel kveld.

Så var det vasking og blokking. 85% akryl og lusne 15% mohair lovet ikke godt. Det knirket da jeg vred det opp, selv etter en god bløtlegging i Milo tøymykner.



Fullstendig ublokkbart! Men det ble ikke så verst likevel. Det kjekke med akryl er at det holder formen omtrent uansett hvordan man behandler det. Og sjalet er mykt og lunt det.

Harde fakta: Knapt et halvt nøste Jumbo Mohair, 80-tallslevning bestående av 85% akryl og 15% mohair. Addi rundpinne # 3.5 og fryktelig mye tid. Var det verd det? Tja....

Skomaker Andersen

I alle fall har vi rikelig med Tøflus'er her i huset akkurat nå.  :o)



Jeg fant et mønster på Ravelry som jeg falt helt for. Mønsteret kommer fra en eldre japansk dame, og tøflene ser jo absolutt japanske ut. Dessuten er de enkle å strikke og sitter perfekt på foten. Bedre blir det vel ikke? Disse blir det nok mange som kjenner meg som kommer til å tøfle rundt i framover. http://www.tricoquelicot.com/en/ Jeg lånte en liten forbedring av hælen herfra: http://www.ravelry.com/projects/patternwhisperer/mountain-form-slippers-3 (sorry, bare Ravelry-link på denne) Dessuten rundet jeg tåen litt, liker det bedre.

Disse tøflene er strikket på pinne # 4 (de brune) og 4.5 (de røde). Jeg brukte en tråd Mor Aase Raggegarn og en tråd av henholdsvis sort Babyull og rød Mam'sell. Da ble de tykke og faste. En enkel søm bak og vips! ferdige tøfler.

   

Diverse rester fra uvenngarnet ble nok et par. Tynt heklegarn er en grei forsterker. Dobbel tråd tynn 80-tallsmohair, enkel tråd fersken eller hvitt ullgarn, enkel tråd tynn bomull. Pinne # 4.5.



Tadaa!  Disse så da litt japanske ut?



Da takker jeg for følget i 2009 og gleder meg til mange nye, spennende prosjekter i året som kommer.







hits