mimounas hobbyblogg

Da er første prosjekt strikket av uvenngarnet mitt ferdig.  :o)



Absolutt ikke det verste garnet jeg har vært borti da. Her har jeg brukt en tråd KIDO LAME og en tråd av et garn som het Morella (70% akryl og 30% mohair) Skjerfet er rillestrikket på pinne # 6,5, jeg strikket til KIDO LAME-garnet tok slutt og heklet kanter i Morella. Det veier knapt 75 gram og er luftig og mykt. En meget fornøyd tenåring har alt tatt det i bruk. 

        

Nydelig farge på garnet og lekker effekt med den tynne gulltråden. Det ble litt blast på bildet, men frøkna glitrer med dette på seg.

Neste uvennprosjekt er alt på pinnene!

Vel, halsen er min da. Men oppskriften er det Synnøve som har laget. ;o)  Her finner du den som pdf-fil på både norsk og engelsk: http://synnove.de/blog/?p=593&cpage=1#comment-1017 Synnøve lager masse annet fint også, så ta gjerne en kikk på resten av bloggen hennes når du først er innom.

Denne måneden fikk vi velge mellom et florlett skjerf på tynne pinner eller å lage vår egen variant av hals/skjerf med ugler på. Skjerfet var nydelig det, men det krevde litt mer tid en jeg har til rådighet akkurat nå. Så da var det veldig kjekt at uglehalsen dukket opp.

Jeg brukte (for en gangs skyld, hehe..) garn & pinner som i oppskriften. Jeg hadde noen nøster Topp t'tå liggende på loftet. Egentlig hadde jeg tenkt å strikke hals til Klumpen, men jeg fant ut at denne kanskje ble litt for jentete. Nå er jeg ikke så sikker på det mer, for han godtok den røde varianten han. Kanskje jeg får lage en grønn til ham, har heldigvis mer garn. Tror jeg går for litt tynnere garn/pinner da. Og så dropper jeg hullmønsteret, øker med kast og strikker dem vridd på neste omgang.



Skikkelig sovehår på modellen, men etter en runde (= full kamp) med  hårbørsten er han vanligvis ikke spesielt samarbeidsvillig. Det gjelder å smi mens jernet er varmt!

Halsen var strikket på et blunk, men jeg burde nok lest gjennom oppskriften før jeg startet. Jeg trodde man startet nederst, så jeg la løst opp for å få den passe vid. Resultatet ble en veldig slafsete kant OPPE. Jeg prøvde å stramme den inn med en liten heklekant, men det ble ikke fint. Til slutt pillet jeg opp den øverste rillekanten. (DET tok tid det! Det gikk jo ikke å rekke opp vanlig i feil ende.) Med en liten vrangbord på pinne # 7 ble kanten OK.



Uglene ble uten øyne. Det bestemte Gullklumpen. Og siden jeg ikke akkurat er glad i å sy på perler adlød jeg denne gangen.  :o)  Dessuten strikket jeg en ekstra rille med økninger i spissene nederst.

Og DA er jeg klar for april. Selv om jeg visst tjustartet i forrige ugleinnlegg........ ;o)

Som jeg skrev i et tidligere innlegg meldte jeg meg på Hemmelig Uvenn II på HobbyBoden. Noen utvalgte godbiter ble plukket ned fra loftet, pakket og sendt. Og så var det bare å vente på å få pakke i retur. Jeg har speidet ivrig etter postdamen hele uken, men nei. Ingen pakke og ingen hentelapp.

Midt i lørdagspizzabakingen kom mamma litt betuttet opp på kjøkkenet. En mann med to STORE pakker hadde ringt på hos henne og spurt etter meg. Noen minutter senere var jeg eier av en smekkfull Norgespakke, en full IKEA-pose ++.

Familien stimlet sammen, ungene rev opp poser og esker mens mannen min bleknet. ENDA MER GARN!!! Klumpen mistet raskt interessen mens storesøster var i ekstase. Hun har alt planer for de fleste nøstene. Mamma saumfor esken på jakt etter avsender og så nesten like skeptisk ut som far i huset da jeg forklarte at det var fra en hemmelig uvenn. (Vel ikke så VELDIG hemmelig, du var nokså lett å avsløre.)

Her er alle godbitene samlet.



Noen nærbilder:







Her var det alt mulig rart, men egentlig ikke så mye fælt. Litt akryl, masse ull, pelsgarn, chenille, bomullsfrotté, lin, mohair, alpakka(!) og diverse effektgarn. Mesteparten er helt brukbart, tenker noe blir skjerf til frøken Dings i løpet av morgendagen.

Jeg tror muligens jeg trenger et års utsettelse på fristen hvis jeg skal strikke opp alt dette til hemmelig-uvenn-produkt-konkurransen.

Da ønsker jeg alle gode venner og uvenner en fortsatt festelig lørdagskveld! 

Denne måneden hadde jammen alle alongarrangørene rottet seg sammen. Dermed ble det UGLER over hele linjen.

Først ut var pulsvarmerne: Owlings http://www.box.net/shared/n4f2ug207h



Kjappe & greie på tykke pinner. Det som tar lengst tid er i grunnen alle øynene som skal sys på. Jeg brukte strømpepinner # 4,5.



Ser du ikke øynene? Det var rart. Kan jeg ha glemt å sy dem på da tro? *kremt*


Så var det luealongen. Der var det to å velge mellom. Jeg er ikke så god på å velge, så da strikket jeg begge.  :o)



Bubo Bubo http://www.tittei.net/Patterns/bubo%20bubo.pdf er Titteis verk, og det er ikke så mange vrangmasker som det kan se ut til. Det er nemlig lov å jukse! Jeg strikket voksenstørrelsen, og endelig fikk jeg brukt opp noen nøster jeg har ruget på lenge: Rosarios 4. Den observante leser ser nok at det er samme garn som på pulsvarmerne.  ;o)



Ferdig strikket så luen ut som en kræsjet sopp, så her måtte det blokking til. Men den er fin på! Noen husker den kanskje fra dette innlegget? 
http://mimounashobby.sprayblogg.no/1236686349_n_kan_du_gjette.html
Det ble bare med to øyne, synes det holdt jeg.



-"Den ser ut som en navle!" uttalte et familiemedlem som skal få være anonym. Hmpf.

  Tro hvor h*n fikk den ideen fra?


Who? http://penguinpurls.blogspot.com/2008/12/who.html var kjapp og grei den også. Denne er i barnestørrelse, passer vel til en ett- til toåring vil jeg tro. Jeg brukte Safir og det gikk et par meter av nøste nummer to.



Her sydde jeg små glassperler i ulike farger på annenhver ugle. Tror resten skal få øyne også, må bare finne ut hvor alle av perlene er gjemt. Noe hadde visst andre planer for dem nemlig....



Enkelte følte seg litt tilsidesatt fordi Woody har fått vel mye oppmerksomhet. Så her er Bob tilbake. Alle som har sett Toy Story vet jo hvilke følger slik rivalisering kan føre til. Og det kan vi ikke ha!


Bortsett fra tomlene på pulsvarmerne var alt ferdig i løpet av de første aprildagene. De rakk nesten å bli UFOER jo! Men nå gjenstår bare aprilskjerfet. Det får jeg strikke  helgen tenker jeg. Med eller uten uglefugler.

Etter å knapt ha tatt i strikkepinne på flere uker var jeg nesten bekymret for om jeg hadde glemt ut igjen hele kunsten.

Hehe, nei fullt så ille var det vel ikke. Men med minimalt med tid til å sitte på akterspeilet uten en klatrende unge på fanget ble det ikke produsert stort. I går var Klumpen i parken, og det var en mye roligere og blidere gutt som kom hjem igjen. Tror kanskje sårskorpene er borte nå, for han puster bedre og sover roligere om natten. Da gjenstår det bare å få ham til å gå tilbake til vanlig mat. Det har gått med store mengder saftis den siste uken, noe som nok også har bidratt til at han har vært ekstra urolig. Masse sukker og gufne E-stoffer, urk.

I gårkveld fant jeg fram noen rester Babyull, de ble til en ny Turn a Square-lue. Dobbelt garn og pinne # 4,5. Sånn ble det:



Ikke lett å fotografere sitt eget hode ovenfra nei. *fnis*



Så du den lille boken i bakgrunnen på forrige bilde? Det er en bok om figurer man kan lage av ull, Klumpens yndlingsbok for tiden. Han ELSKER siden med edderkopp på. Og så er det ekstra gøy å vise den til dadda som ikke er fullt så glad i de kravlende skapningene....

Luen skal få seg en vask og litt damping, så er den klar for et nytt hode.  :o)

Amaryllisen blomstrer for fult nå. Nydelige blomster i en dyyyp farge som jeg desverre ikke klarer å gjengi. (Vil du se fantastiske blomsterbilder så besøk Mono: http://monamono.blogspot.com/ Hun har nok ikke samme kompaktkamera som meg nei...)

Jeg trodde forøvrig at dette var en "enkel" blomst jeg - jeg lar blader og stilk visne helt ned før  jeg kniper dem av, slik at all kraften blir sugd ned i løken igjen. Og etter noen måneder kommer det nye blader og blomster. Amaryllisine mine er nærmst evighetsblomster, de kommer igjen og igjen år etter år. Løkene får en skvett når jeg vanner de andre blomstene.







Solen skinner i dag, våren er her for fullt. Klumpen har sin første dag i barneparken, og det går veldig bra. (Hønemor har nemlig ringt for å sjekke, hehe!) Han LØP opp siste bakken og jaget meg ut porten.  -"Gå hjem mamma!"

Gårsdagen var litt tung, han hadde vondt i halsen og var sur og grinete. Nokså vanlig en ukes tid etter operasjonen sa de på legekontoret, det er sårskorpene som løsner. I dag går alt så meget bedre, godt for både ham og mammaen.

Vaskemaskinen summer, jeg rydder og vasker og nyter å være litt alene. Måtte visst innom her også ja.  :o)

Ha en fin dag!

Da jeg var liten hadde farmor stuevinduene fulle av frodige blomstrende potteplanter. Når de var avblomstret flyttet de inn på soverommet og fikk en hvileperiode i svalt halvmørke. De fleste blomstret igjen flere ganger og ble flyttet fram og tilbake. Noen planter var faste soveromsbeboere, slik som kaktuser. Jeg husker fortsatt høytidsstemningen da vi tidlig om morgenen fikk komme inn dit for å beundre og lukte på nattens dronning. Vi hadde ventet spent på at den skulle springe ut, spennende at det skulle skje om natten. Da vi kom ned om morgenen hadde blomsten alt begynt å visne. 



Uten å tenke over det har jeg adoptert denne praksisen. Jeg klarer ikke å kaste levende planter, så da ender de opp på soverommet. Der har vi et "luftevindu" og et "blomstervindu". Her står primulaen som prøver å overleve til den kan plantes ute, amarylisen uten verken blader eller blomster, den flotte potteplanten min som ble klippet helt ned og sprayet med grønnsåpe for å bli kvitt lus +++. Stort sett får de stå i fred bak gardinene. Og noen ganger får man små overraskelser:



Utrolig hvor fort slike amarylliser vokser. Plutselig hadde den en laaang stilk med store knopper.



For de som måtte lure: Vi er hjemme i dag også. Vi våknet til hvit mark og sludd, siden har det vært solskinn, regn, sludd, sol og regn samtidig, sludd og sol samtidig, bare sol, bare regn, bare sludd..... Minst 4 årstider i løpet av et par timer. Nå skinner solen som bare det her, men den lurer ikke meg. Vi holder oss inne i dag også. Klumpen er hes og bør absolutt ikke bli forkjølet nå. Kanskje vi skal bake boller og få ut litt energi begge to?

Jepp, her står det meste på hodet.

Klumpen har stått for styling og kunstnerisk uttrykk. Når den unge mannen er mindre blid fungerer samme cowboy også som slagvåpen, så han har hatt tilhold på øverst hylle mye av tiden. Både sporer og nese er rimelig vonde å bli truffet av.  :o(

Strikking blir det lite av. INGEN strikking for å være nøyaktig. Har ikke utviklet noen god enhåndsteknikk. Klumpen er fortsatt tett i nesen, så de urolige nettene varer nok en stund til. Sårskorpene detter vel snart av nå, så da blir det forhåpentligvis bedre. Men vi er rimelig trøtte begge to, og lei av lange dager innendørs. De andre dagene har vi vært ute på små trilleturer, men i dag regner og sludder det. Sukk. På den positive siden er han jo frisk nok til å kjede seg da.

Dagens strikkesaker har vært ferdige en stund, de dukket opp igjen da jeg ryddet stuen. Det ligger lå mye rart i sofaen nemlig.



Skjerfet i halvpatent er strikket av siste rest ARA. Jeg strikket til det bare var nok igjen til å felle av, selv de miste trådene ble brukt. Veldig greit å ikke få rester. Det ble ikke så langt, så det ender nok hos et barn. Helst et barn UTEN borrelåser på klærne, Klumpens kjeledress har ødelagt diverse strikkeplagg. Fryktelig irriterende.



Det rosa trekantsjalet er nok en utgave av Neckwarmer Triangle, denne gangen strikket i et mykt bomull/viscosegarn. Jeg brukte mønsteret fra Thermis, syntes det ble fint. Elastisk i alle retninger og så ruller det seg ikke sammen. Ikke favorittfargen, men pyttsann. Det var et eksperiment, og så ble jeg kvitt nok et restenøste.



Mitt neste planlagte prosjekt vet jeg fortsatt ikke hva er. Men jeg vet at det blir fælt. Jeg har nemlig meldt meg på Hemmelig uvenn 2 på Hobbyboden. Så nå venter jeg på grusomheter i posten. Selv har jeg vært på loftet og rotet, så noen får en kjekk pakke fra meg også. Hehe.....

    KAOS http://yfwd.blogspot.com/ arrangerer denne runden, og sånn går det for seg:

Reglene for Hemmelig Uvenn er få, men strenge:
1: Finn det styggeste garnet du har
2: Skriv en usaklig/famlende/urovekkende/ikke spesielt trolig/unnvikende/tåredryppende eller maksimalt bortforklarende unnskyldning på hvorfor i all verden du faktisk eier det garnet.
3: Send innen den svært romslige fristen.
4: Bilde og unnskyldning skal postes i visningtråden

That's it.

Regler for Uvenn-garn-konkurransen:
1: Bruk kun garn du frivillig har mottatt mot bedre viten fra Hemmelig Uvenn-rundene
2: Knapper og annet stash er lov om det er nødvendig for gjenstandens funksjonalitet og ikke skjuler selve garnet
3: Tidligere arbeider fra tidligere runder Uvenn kan gjerne delta
4: Dommer og jury er kaos, og hennes avgjørelse er basert på hvilken mengde kreativitet der er lagt i arbeidet og i hvilken grad man har greid å skjule grusomt garn i funksjon, humor, og selvsagt om det midt oppi det hele er pent håndtverk.
5: Det blir premie etter mitt eget forgodtbefinnende *evil thoughts*


Jeg fant fram mitt verste garn og skulle pakke det inn. Så kom tenåringen og tok flere av nøstene. Hun syntes de var fine.   Dermed måtte jeg på loftet en gang til. Det fantes heldigvis flere ufyseligheter der.

Klumpen min ble operert på tirsdag. Etter lang tid med urolige netter, snorking og pustestopp er han nå endelig kvitt både mandler og polypper. Selv om det var en nødvendig operasjon så er det jo aldri kjekt når ungene må gjennom noe slikt. Dessuten har jeg fortsatt svært levende minner om da jeg selv tok mandlene som femåring tidlig på 70-tallet. Den gangen var det en uke på sykehus (Florida i Bergen) og minimalt med foreldrebesøk. De som skrek når foreldrene gikk fikk ikke lov til å få mer besøk i det hele tatt. Siden de fleste i min generasjon tok mandlene har mange vært innom der. Florida var et katolsk sykehus og sykepleierne var nonner. De var IKKE snille, har snakket med mange som har hatt lignede traumatiske opplevelser. Trusler og kjefting var den mest effektive metoden til å få små redde barn som hadde vondt og savnet mamma til å holde seg i ro i sengene sine. Siste dagen fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke spiste opp maten min fikk jeg ikke reise hjem. Jeg tygget og gråt og brakk meg og gråt og tvang det ned mens en bisk nonne passet på. Etermasken, som jeg klarte å rive av meg to ganger før jeg måtte gi tapt, har jeg hatt  gjentatte mareitt om siden. Altså ikke verdens beste utgangspunkt da vi dro avgårde med lillegutten, selv om jeg jo visste at ting ikke skjer på samme måte mer.

 
Florida Sykehus, den gang da....


Verden HAR gått framover. Operasjonen utføres nå polyklinisk, og vi var hjemme igjen 2(!) timer etter at vi ankom klinikken. Klumpen fikk EMLA-plaster og smertestillende før vi dro hjemmefra, og bortsett fra litt protester da de satte inn veneflonen gikk alt helt rolig og udramatisk for seg. Han sovnet på pappas fang og våknet igjen på det samme fanget en halvtimes tid etterpå. Litt groggy og desorienter, men det hjalp med is og premie. Så bar det hjem til godstolen, mer is og tegnefilm. Etter noen timer ville han ha skive og ble litt forvirret da han istedenfor fikk en stor skål jordbærgele. Ikke det verste alternativet da, han godtok byttet uten protester.  :o)


EMLAplaster med bedøvelseskrem.



Vi hadde kjøpt inn et arsenal av smertestillende,  men så langt har han bare fått et par paraceter. Hovedoppgaven nå er å holde ham rolig, for straks narkosen var ute av kroppen var det full rulle. Både mat og drikke går ned på høykant. Han aner jo heller ikke hva som skjedde den lille halvtimen han sov, og litt sår hals har han hatt mange ganger før. Det var nok skumlere for oss som satt på venterommet. Paracet-tyggetabletter med banansmak var forresten en ubetinget suksess som kan anbefales. "Dropsen" gikk rett ned uten protester. Godt for alle parter å slippe de dumme stikkpillene.



Garn og pinner var med, men det ble ingen strikking. Vi ventet bare ca en halv time.


Klumpen ble operert med laser på en privatklinikk. Vi ble henvist dit av legen fordi det var mye kortere ventetid enn på Haukeland. Og FOR en forskjell! Har vært på ØNH med størsteklumpen da hun var liten, og det var ikke noe kjekt. Men her var alt rolig, barnevennlig og ikke noe skremmende. Vi måtte bare vente 6 uker på operasjonen mot rundt 6 måneder på Haukeland. Med laser blir det redusert blødningsfare både under og etter operasjonen, pluss at pasienten får betydelig mindre vondt etterpå. Haukeland opererer fortsatt "på gamlemåten" fordi det er billigere. Kjenner jeg blir sint over at små barn blir påført unødvendige smerter og faktisk også utsatt for større risko bare for å spare penger. Typisk norsk!!


Da har jeg visst klart å reklamere for både Paracet med banansmak og for Søvnklinikken, men det gjør jeg gjerne. Egenandelen er den samme som på sykehuset og behandlingen uendelig mye bedre. Og for ungene vil vi jo det beste!



Diplom til en flink gutt!  :o)

I dag er det nydelig vårvær, så vi har tenkt å ta oss en liten trilletur i vognen. Godt med frisk luft. Og på mandag regner jeg med at det er tilbake til barneparken og faste rutiner. Kanskje blir det tid til litt håndarbeid igjen da. Å passe på at lille bølle verken løper rundt eller skriker er jammen en heldagsjobb, så det går mye i LEGO, tegneblyanter og andre rolige aktiviteter. Film er vi temmelig lei av hele gjengen nå, så da gjelder det å være kreativ.

-"Mamma, jeg trenger en gave! Har du noe på loftet?

Selvsagt har mamma det. En ugleklut fra sist jeg hadde klutedilla. Sammen med en parfyme ble den godkjent.  :o)



- "Pakker du den inn også? Du er så flink til sånt. Og så trenger jeg et kort...."

Javel da. Smisking virker visst.



Ullgarn kan brukes til mangt det. Litt papp, en bit av papiret, en limstift et voila!



- "Jeg få! Pakke opp!"

Klåfingra småbrødre er aldri langt unna. Men det gikk bra.  :o)

                                                   ********

Tilbakemelding etter avlevering: Hun likte PARFYMEN. Jaja....

Plisk-plask-regn til frokost. SOLSKINN til lunch! Etter en halvtime med nydelig sol og opplett våget  vi oss en tur på butikken. I dag fikk kameraet også være med, og se hvor langt våren har kommet nå:



Nydelige krokuser spretter opp overalt gjennom vissent gress.



Lysende gule soler i veikanten - hestehov!

     Slikt blir man glad av!

Halvveis til butikken kom selvsagt plaskregnet tilbake. Jaja, vi VET hvilken by vi bor i. Og kanskje derfor blir slike opplevelser ekstra verdifulle.

Det er visst slitsomt med tur i sol og regn, og vel hjemme sluknet noen i en litt underlig positur. *fnis*



Middagslur på kjøkkenbordet! Slemme mamma måtte bare ta bilde før hun bar ham i seng.

Ha en god helg alle sammen!

Kom ut krokodille-Knut!



BØØØØØØØH!!!



Ble du redd?

Jada, det er fredag, det regner, vi er hjemme og vi kjeder oss.

Krokodille-Knut sin klut er strikket av en liten rest bomullsgarn fra det glade 80-tallet. Ideen fikk jeg på bloggrunden min, der var det en som hadde strikket sjal og hadde glemt økingene i sidene. Med øking bare midt på blir det nemlig firkantet, som en omvendt dominorute. Det geniale med denne metoden er at man bare kan strikke i vei til garnet tar slutt eller ruten blir passe stor. Perfekt til restegarn med andre ord. Man kan jo lage alt fra små kluter til store tepper. Og resultatet blir et fint kvadrat. Har tenkt å utforske dette videre.  :o)



Her er garnet som ble igjen. Og fargen blir visst bare noenlunde riktig i vinduskarmen.



Enkel heklekant rundt og hempe til oppheng.



Jeg la opp 3 m, strikket 1 r, kast, 1 r, kast, 1 r. Alle m rett tilbake. Jeg strikket kastene vridd slik at det ikke ble hull. Fortsett med 2 r, kast, 1 r, kast, 2 r. Deretter blir det 3 r, 4 r osv. Rett tilbake hele tiden. Jeg strikket en rille i hver farge. 

Ha en fin fredag!  :o)

Hva er dette tro?




Og hvem har vi her?



Det var noe kjent med den siluetten, hmmm.....

Jeg har vært hjemme med en småforkjølet Klump de siste dagene. Han skal opereres neste uke, (fjerne polypper) og bør helst bli frisk og ikke mer forkjølet. Så da er 4 timer i barneparken i regnvær ikke akkurat tingen. Vi  har KJEDET oss! Filmer, modellerkitt, bøker, tegnesaker - ingenting fenget mer. Til og med Woody endte til slutt slengt i en krok. Det Klumpen har lyst til (som å dra ut strikkepinner, klatre i bokhyllen og å tømme skuffer & skap) er forbudt. Kjipe greier! Men da skal heller ikke mamma få lov til å gjøre noe, så alle forsøk på å strikke eller drikke te resulterte i intens kneking og klatring på fanget. Heldigvis kan man skrive med en hånd. Sukk....

I dag var det endelig sol og opplett, og en fornøyd gutt har lekt masse ute. Lykke! Dessuten titter krokusen opp utenfor her, man kan få skikkelige vårfornemmelser av mindre. Så strikkedamen har blitt rydde-og-vaske-dame. Får se hvor lenge DET varer, hehe!

Dette prosjektet har bodd i sofaen min i et par uker nå. Siste rest av brun Mini Butterfly på pinne # 3.5. Greit å gripe til når jeg fikk et rolig øyeblikk og like greit å slenge fra seg igjen uten tanke på hvor jeg var i mønsteret. I dag ble det ferdig.



Woody har også slått seg til på sofaen. Klumpen fikk ham til treårsdagen, og etter en knapp uke er han fortsatt nesten hel. Vel, sheriffstjernen mangler og vesten har en spjæret søm. Men med den behandlingen han får er det intet mindre enn imponerende at han holder stand. Den solide brannbilen i tre varte mindre enn en halv time. Tøff cowboy med andre ord!



Ikke verdens største sjal og heller ikke verdens beste bilde. Jeg har da ikke SÅ enorme armer! Størrelsen skyldes at garnet tok slutt og bildet at min vanlige modell nektet å samarbeide. (-"FÆL farge mamma!") Hun tok aller nådigst ETT bilde før hun løp videre for å gjøre mer spennende ting. Jaja. Egentlig betryggende at vi har ulik smak. Da låner hun i alle fall ikke mine saker.



Jeg hadde ørten ideer til dekorasjon, blant annet en haug knapper. Men det ble i grunnen finest som det var. Helt enkelt.

Da dukker jeg ned i posene mine på jakt etter neste prosjekt. Det burde være en del å velge mellom der.