I en tynn tråd

Tulliball-nøstet mitt har krympet litt, bare se:

 

 

 

 

Her ligger det sammen med restene av DROPS lace. Kanskje de kan slå seg sammen og bli til noe etterhvert?

 

Sjalet lå plutselig slengt på kjøkkengulvet, og kaninene var vekk. Prøver å ikke tenke for mye på det siste. Men jeg fikk i alle fall blokket det til slutt. Det vokste VELDIG og gikk fra størrelse Dywa til størrelse mamma:

 

 

 



 

 

Selvsagt begynte det å regne da vi var på vei ut. Så da ble det posering i døråpningen igjen. Men i dag er det sol, i alle fall innimellom. Selv om vi våknet til snø igjen. Og det er såpass kaldt at den fortsatt ligger der det er skygge, brrr.

 

 

 

 

Blåser surt gjør det også. Og sånn går det med fnugglette sjal da. Det holdt faktisk på å blåse sin vei da jeg tok bort klemmene.

 

 

 

 

Her fikk jeg med litt av taket på huset, 14 meter over bakken.  :o) 

 

 




 

Jeg brukte pinne # 4.5, og det fungerte helt fint. Hadde gjerne brukt enda tykkere pinner hvis garnet hadde tålt det, for jeg liker litt størrelse på sjalene mine. I alle fall på disse som ikke passer som skjerf.

 

 



 

 

Mønsteret finner du her: http://www.knitty.com/ISSUEss12/PATTtea.php

 

 

 

 

Her ble fargen bortimot riktig.

 

 




 

Jeg lurte på om resten av nøstet var nok til et par pulsvarmere. Det var det. Og som man kan se av det første bildet har jeg fortsatt litt igjen. Mønsteret er nok en gang Monos superenkle pulsvarmere, og jeg har brukt pinne # 3 på ribben. Strikket 10 ekstra omganger og byttet til # 3.5 på rysjen.

 

 



 

 

Jeg skulle kanskje ha blokket dem litt, men jeg er lat i dag, hihi. De er myke og deilige og veier nesten ingenting.

 

 



 

Vil du se flere bilder ligger både sjal og pulsvamere på Ravelry-siden min: http://www.ravelry.com/projects/mimouna

 

 

Denne uken gikk fort, plutselig er det visst helg igjen. Ha en fin lørdag.

 

 

 

 


Grunn til bekymring?

Jeg er endelig ferdig med Afternoon Tea i Tulliballgarnet og skulle bare blokke det. Men sjalet var sporløst forsvunnet. En kopp te pleier å hjelpe mot det meste, så jeg satte kursen mot kjøkkenet. Der ble jeg møtt av et selsomt opptrinn:

 

 

 

 

Hva i innerste granskauen er nå dette?

 

 


 

 

Jeg fant i alle fall sjalet mitt. Men om jeg får blokket det er en helt annen sak. Hva ER det de holder på med nå da?

 

 

 

 

Jada Kiweke, jeg kan lese. Du har en nydelig brystnål. Men hva er dette for fanteri?

 

 

 

 

Selv om Shauleene prøvde å roe ned det hele ble stemningen raskt temmelig amper. Jeg fant det derfor tryggest å trekke meg tilbake. Vonde minner presser på, hulk. Nå har jeg forskanset meg bak pc-en med et beroligende strikketøy.

 

Blått slør, to av ungene som bærer slepet, Kiweke og Shauleene på sidelinjen og...

 

Himmel og fiskesuppe, her mangler jo bare en brudgom. Hva er det som skjer??? NÅ ble jeg bekymret nå.  




Howdy cowboy


Bilde lånt herfra: http://www.zazzle.com/howdy_cowboy_stick_figure_card-137512387097809189

 

 

Bandana Cowl har vært i Ravelry-køen min en stund nå: http://www.ravelry.com/patterns/library/bandana-cowl

 

Jeg ser at dette er et plagg som lett ruller/bretter seg i feil garn, så jeg har lurt litt på hva jeg skulle bruke. Til slutt falt valget på Trofè fra Idena. Et gammelt garn som har gått ut av produksjon, men jeg har fortsatt noen nøster på lur. Garnet ser nemlig fint ut, men det er vanskelig å strikke med. Veldig rar konsistens på det, og så er det ujevnt og luggete. Overflaten på det ferdige plagget ser lett tovet ut, og det er uelastsk og litt sigete.

  

Jeg brukte pinne # 5, likevel ble resultatet omtrent like stort som originalen. Det skyldes nok i stor grad garnet. Halsen ble myk og god, og jeg brukte ikke mer enn ca 35 gram. Da fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke, med 3 omganger mellom hver felling.

 

Den så snodig ut på meg, alt for vid og slaskete øverst. Så jeg var i ferd med å arkivere den blant mindre vellykkete prosjekter. Men så har jeg en verre halvdel med vond skulder og nakke...

 

Hånd i hanske. Den passet perfekt til en mann med kort og bred hals/nakke + skjegg. Faktisk var det en så vellykket match at han sporenstreks bestilte flere. MYE bedre enn skjerf mente han. Men å ta noe bilde og legge det ut på nettet kunne jeg bare glemme. Sukk.

 

Noen ganger er Klumpen veldig smart. Han kom nemlig med cowboyhatten sin. Og med bittelitt ovetalelse/tvang fikk jeg bildene mine.  

 

 

 

 

Vel, bilder og bilder. Det var kveld og de fleste ble ubrukelige. Og nå er både mann og hals borte-vekk.  Forhåpentligvis dukker de opp igjen ettehvert da, hihi.

 

Klumpen vil også ha en, helt lik pappa sin. Vi får se om jeg ikke klarer å trylle fram en litt mindre utgave.

 

I dag er det gråvær og øs-pøs igjen. Vi glemmer jammen fort - jeg lurte på hva den rare trommelyden var da jeg våknet i morges, hehe... Men da får jeg vel bruke dagen til noe nyttig innomhus da.

 

Ha en flott onsdag.  :o)


Joy of Fall

 

 

http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=134&d_id=34&lang=no

 

 



 

 

Kastet meg på en liten along på HobbyBoden: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=77040

Norsk mønster, og jeg som vanligvis hater DROPS sine oppskrifter. Men dette gikk jo riktig greit, og på pinne # 9 gikk det ikke minst FORT. Bare noen timer på hele sjalet.

 

 



 

 

Jeg endret starten midt bak i nakken, for den ble ikke pen. Så jeg la opp 3 masker og strikket 2 riller. Vridde arbeidet, laget et kast, plukket opp 2 masker i rillene, nytt kast, plukket opp 3 masker i oppleggskanten. Deretter strikket jeg en rad fra vrangen: 3 rette, 4 vrange, 3 rette. Da var det bare å fortsette rett på diagrammet.

 

Sånn ble det seende ut:

 

 

 

 

Lykken er en hestehov eller to. Midt i oppkjørselen. Men dette er vårgleder, ikke ugress.  :o)

 

 

 

 

Nydelige, ikke sant? Jeg glemte en liten stund at det var sjalet som egentlig var motivet.

 

 

 

 

Garnet er SALSA fra Sirdar, 50% akryl og 50% merinoull. Fikk det av Lise for lenge siden, og noen av nøstene ble jakke til Klumpen. http://mimounashobby.sprayblogg.no/1274195408_endelig_vr.html

 

Brukte garnet dobbelt, og da gikk det med litt under 4 nøster.

 

 

 

 

Har ikke modellen min blitt flink til å kle seg riktig?  *fnis*

Hun var på vei til frisøren, men det sorte antrekket var bare en alt for perfekt bakgrunn til at jeg kunne la sjansen gå fra meg.

 

 

 

 

Fargen er skikkelig skarp gulot-oransje, helt herlig. Og jeg droppet å blokke sjalet. Det er mer enn stort nok som det er, og dessuten siger det vel litt i bruk.

 

 

Ha en fin vårdag.  :o)


 


En ny vår

 

 

Og ja Blåfugl, du gjettet riktig. ;o)

 

 

Da har jeg røsket opp alle fjorårets tomatplanter og sådd nye frø i krukkene. Bortsett fra i en. Den i kjøkkenvinduet ser ut til å ha startet på en ny vår.

 

Min etterhvert nokså pjuskete venn har produsert hjertetomater gjennom hele vinteren. De har blitt mindre og mindre, men alle har hatt umiskjennelig hjerteform. Her er de siste, den minste er vel å størrelse med en ert.

 

Nå feirer planten lysere dager med nytt og friskt bladverk, og den har jammen produsert en ny tomat også. Rund og god med helt standard tomatfasong. Fortsatt litt liten, men mye større enn de fra i vinter.

 

 



 

 

Aner ikke hva hjerteformen kom av, skulle nesten tro at den prøvde å sjarmere seg til å få leve videre. Og det får den. En ny vår for verdens rareste tomatplante.

 

Og en god ny uke til deg.  :o)


Solskinn og te

Vi driver fortsatt og tuller i Hemmelig Uvenn-tråden. Og til tross for at det nærmer seg påske er visst ikke gult den mest populære fargen der inne. http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=12213&highlight=uvenn

 

Jeg begynner å gå tom for uvenngarn. Heldigvis har jeg mitt eget lille private reservoir av tvilsomme fibre på loftet. Der fant jeg store mengder av kylling-gul Angorina LYX. Deilig svensk syntet-mohair. Eller ikke helt synteisk da, det inneholder 35% ekte kaninhår. Håper aldri de to kusinene oppdager akkurat det...

 

Gult er kult og alt det der. Og plutselig var jeg i gang med å strikke dette sjalet av garnet:

http://www.knitty.com/ISSUEss12/PATTtea.php

 

Mønsteret kommer fra siste utgave av Knitty, og etterhvert som jeg strikket oppdaget jeg jo at dette faktisk ble fint. Nesten så jeg angret på garnvalget, for det var litt i meste laget med arbeid for et tulle-prosjekt. Men jeg fullførte og satte min lit til at de 35% skulle holde til at det var blokkbart.

 

 

 

 

Jeg bløtla sjalet med MILO tøymykner og blokket det skikkelig hardt.

 

 

 

 

So far so good. Flere blokkebilder finner du to innlegg lengre nede, det er sjalet som er bakgrunn for pulsvarmerne.

 

 

 

 

Sannhetens øyeblikk kom da jeg fjernet knappenålene. Det gikk bedre enn fryktet. Sjalet trakk seg en del sammen igjen, men det ble ikke så verst likevel. Puh.

 

 




 Jammen fikk vi sol også, så da var det bare å gripe kameraet og løpe ut i hagen.  :o)

 

 

 

 

Garnet ser veldig fluffy og delikat ut. Synd at heller ikke jeg kler denne fargen. Men NOEN må den jo passe til?

 

 

 

 

Modellen min lurte på hvorfor hun måtte stå i skyggen ved den stygge grå muren og ikke fikk en plass i solen.

 

 

 

 

Noen begynner å bli proff på posering, hihi.

 

 







Jeg strikket sjalet på pinne # 4.5 siden det så litt lite ut på bildene. Det gikk med nokså nøyaktig 3 nøster, hadde bare en liten rest igjen. Og så plukket jeg opp masker i sidene og strikket picotavfeling der også. Det var for å sikre en jevn kant i tilfelle blokkingen gikk skeis. Jeg skulle nok strammet litt inn midt bak i nakken, men pyttsann.

 

 


 

Det ble jammen nok til et par pulsvarmere av det siste nøstet. Deilig å få brukt opp alt. Trodde jeg. For jeg fant 3 nye nøster på loftet, sukk. Men jeg har en plan for dem også.  ;o)

 

 

 

 

De ble fine i pusegarn. Tror jeg må på jakt etter noen flere farger, Men gule pulsvarmere var faktisk ikke så ille, de ble ikke så voldsomme som et helt sjal.

 

I bildet finnes et lite hint til neste blogginnlegg også. Følg med.  ;o)




Gjensyn med en gammel favoritt

Tulliball-garnet mitt har endelig blitt til noe. Første forsøk på å strikke sjal av det ble rekket opp igjen. Mønsteret var rett og slett for dårlig, det ble ikke symmetrisk på begge sider av midtmasken. Og det irriterte såpass at jeg ikke hadde lyst til å fullføre. Akkurat dette er vel litt av baksiden av medaljen med å bruke gratismønstre - ikke alle er like gjennomarbeidete.

 

Nuvel. Arrowhead Shawl er en gammel favoritt jeg har strikket flere av. Og alle er gitt bort. Dette er til meg.  :o) http://www.ravelry.com/patterns/library/little-arrowhead-shawl

 

 

 

 

Her må det visst beskjæres. Ikke bildet, men trærne. Ikke mer enn et par år siden bakgrunnen var blå himmel, perfekt til "blafrebilder". Nå forstyrrer alle de lange grenene. Fram med sagen.

 

 

 

 

Umulig å få fargen riktig. Den er ikke så skarp blå, men dusere og med et hint av lilla.

 

 

 

 

Sjalet ble stort og godt, strikket på pinne # 4.5 og med 3 ekstra mønsterrepetisjoner. Imponert over hvor bra garnet fyller, for det er jo rimelig tynt, ca 800 meter/100 gram. Har fortsatt halve nøstet igjen.

 

 





Min faste modell. Og hun har endelig forstått viktigheten av ensfargete, nøytrale klær. Flinke mamma. :o)

 

 

 

 

Tro om det hjelper på fargegjengivelsen å putte på noen blå krukker? 

Nix. Dette ble jo helt feil. Men krukkene fikk riktig blåfarge. Snodig.

 

Da tikker klokken raskt mot midnatt, og loppekassen kaller.

 

Ha en fin søndag.



Hjælpes...

Advarsel: IKKE åpn linken hvis du er av den følsomme typen. Forholdet ditt til Påskeharen vil aldri bli det samme. *grøss* http://www.flickr.com/photos/38206422@N04/6860501798/

 

Jeg fant mine to skumle leieboere tett sammen foran pc-en, og slikt lover vanligvis ikke godt.

 

 



 

 

Tisking og hvisking.

 

 

 

 

Auda, jeg tror jeg er oppdaget.

 

 

 

 

- Hva er det DU glor på???  Vekk med deg, dette er PRIVAT.

 

Akkurat ja. Best å skygge banen.

 

 



 

 

Nå er de der igjen. Og Frøken Freidig har pyntet seg med de beste øredobbene + frisket opp løvetann-tattooen sin.

 

Jeg liker absolutt ikke dette her. Hvis dere ikke hører mer fra meg i løpet av dagen:

Ring Derrick. *nervøs*




 


Keeping Me Alive Fingerless Mitts

Jeg har vært teststrikker igjen. Denne gangen var jeg så heldig å få prøve meg på et nytt pulsvarmermønster designet av Mona Mono. http://monamono.blogspot.com/

 

 

 



 

 

 

Kjappe og enkle å strikke, de ser nok mer avanserte ut enn de er. Og akkurat det er jo i grunnen et pluss, hehe. 

 

Jeg brukte knapt et nøste Silja til disse.

 

 




 

Mønsteret er fortsatt ikke helt ferdig, men det dukker nok opp på mønstersiden snart. Og så er det på NORSK, kjekt for de som synes engelske oppskrifter er litt skumle.  :o)

 

 

 

 

Mono har strkket flere par i håndspunnet garn med flotte fargeoverganger. Hos meg går det i restegarn og litt mindre eksklusive kvaliteter. Men flerfarget strømpegarn funker fint det, bare det ikke er alt for spraglete og voldsomt. Disse ble til av et lite nøste jeg lenge har lurt på hva jeg skulle bruke til. Det har nok bare vente på Det Rette mønsteret.  ;o)

 

 




 

Rosetten med nål på baksiden har jeg lett huset rundt etter. I går var gemalen på jakt etter en kvittering og tømte skuffen med regninger. Der lå den. Lykke.

 

Fargene er varmere enn de ser ut til her. Er litt småforelsket i dette garnet og frustrert over at jeg ikke vet hva det er. Strømpegarn av en eller annen sort, men hvilken?

 

Underlaget er et nytt sjal som ligger til blokking. Fortsettelse følger.


Demiluna

Eller halvmåne på godt norsk.  ;o)

http://www.ravelry.com/patterns/library/demiluna-shawl

 

 


 

Lykken er: Gemalen skal besøke svigerfamilien og har pakket ned to bæreposer med luer, sjal, skjerf, sokker, pulsvarmere, pannebånd +++. 5 sjal får nye eiere; svigermor, tre svigerinner og en niese. Og da MÅ jeg jo fylle på lageret, ikke sant? Man må ha litt i bakhånd sånn i tilfelle...

 

OK da. Jeg la opp til dette før jeg visste at han hadde planer om å forsyne seg. Men sjal er gøy, og så lenge jeg bruker arve-garn/garn fra lageret strikker jeg i vei med verdens beste samvittighet.  Noen kjenner kanskje igjen dette her?  ;.)

 

 

 

 

Vi fikk vårfornemmelser i helgen. I dag våknet vi til snø igjen. Sånn kan det gå.

 

 

 

 

Kanskje vi får vente litt med å pakke bort skiene likevel? Hmm....

 

 



 

Mammas modellkarriære startet sent, men den har virkelig tatt av i det siste. Det gjelder å ligge på lur når hun skal ut med fuglematen. Tror forresten hun har skjønt opplegger siden jeg tipser om hvilke farger hun bør kle seg i neste dag, og at genseren helst bør være ensfarget.

 

 

 

 

Reservemodellen min er ikke fullt så glad i å posere. Men han er nok veldig glad for at ingen av vennene hans vet om at hans kone blogger. Dessuten bør han bare være grei, for nå er Costeau Hat også sporløst forsvunnet. Grrrr.

 

 

 

 

Sjalet er strikket i Fabel på pinne # 4. Jeg hadde et helt nøste flerfarget og noen rester i to brunfarger. Fikk en ekstra hullrad med hovedfargen, da var alt brukt opp. Og så strikket jeg ribb til de to restene også var borte-vekk. Det ble noen ekstra pinner der også. Likevel kunne jeg nok tenkt meg at det ble litt større.

 

Et veldig kjapt og enkelt prosjekt, i alle fall til de siste radene. Da var det plutselig fryktelig mange masker. Jeg blokket det innenfor ribbekanten slik at den ikke ble strukket ut.

 

Har lyst på flere slike, jeg liker veldig godt formen. Men først har jeg sånn ca 1000 andre ting på tapetet. Eller 20 sider kø på Ravelry. *flau*

 

Da var ukens første dag nesten over. God natt.  :o)

 






 

 

 


Block around the clock - eh - corner

Jeg har jo alt fortalt om mitt noe anstrengte forhold til DROPS Lace. Jeg valgte å strikke et skjerf av de siste restene etter Kiri, noe som viste seg å bli en liten prøvelse: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=76886

 

Wisp II ble behørig presentert på slutten av forrige innleggMen prøvelsene var fortsatt ikke forbi.  For hvordan blokker man et skjerf på nærmere 2.5 meter i en vanlig seng? Jeg kunne selvsagt prøvd å ta det på diagonalen,  men det hadde blitt mye styr og måling for å få rette sider da.

 

Til slutt fikk jeg en MYE bedre idè:

 

 

 

 

Lykken er en rammemadrass med trukket RAMME. Akkurat passe bred og avrundet i hjørnene. Så var det bare å flytte unna alt som kunne flyttes. Det var likevel rimelig trangt å komme til, vi har ikke verdens største soverom. Jeg hadde hybelkaniner på ryggen da jeg var ferdig.

 

Underlaget var en utfordring. Nederst var det tre, slik at alle knappenålene bøyde seg. Og noen steder var det ingenting bak stoffet. Så blokkingen ble ikke 100% perfekt. Jaja, det synes ikke så godt i bruk. Og det kan jo blokkes om igjen ved en senere anledning. Jeg brukte bomullstråd i sidene her også.

 

 

 

 

Så var neste utfordring å ta bilder. Kameraet mitt er avgått, så jeg måtte låne Gullklumpen sitt. Hun er sånn passe imponert over mine evner som stylist/fotograf, så hun fant ut at det ville bli mye bedre hvis HUN overtok.

 

Etter flere dager med klaging over dårlig tid, været, lyset, bakgrunnen og skjerfet som hadde rar farge/var håpløst å style fint ble det mor sjølv som måtte trå til likevel. Men det var faktisk ikke noen enkel oppgave. Tåkegrått skjerf på en tåkegrå dag med tåkegrått lys liksom.

 

Første forsøk i vinduet viser i alle fall noen nabohus. Innhyllet i tåke. You get it.

 

 

 

 

- Hey, ka gjør du på rommet mitt??? Kom deg UT.

 

Jammen det var så grei farge på veggene her inne...

 

 

 

 

Male rekkverket? Det er jo RUSTikt, hehe...

 

Men skjerfet ble mye finere utendørs da. Og det er supermykt og nesten vektløst. En pause fra duskregnet og et vennlig lite vindpust gav dagens eneste brukbare bilde. *lykke*

 

Dette skjerfet måtte vente så lenge at nestemann alt er ferdigstrikket og ligger til blokking. Så block around the clock er kanskje ikke så langt fra sannheten likevel.

 

 

Fin fredag.  :o)



Lue-marathon

Jeg er med på to lue-alonger for tiden. Og det resulterer jo i en del - eh - luer.

 

Uformelt strikker vi Molly nå i mars. http://www.ravelry.com/patterns/library/molly-9

 

Jeg har sett mange varianter av denne luen, og omtrent alle er overbegeistret for mønsteret. Men jeg har liksom aldri helt falt for det. Er ikke så glad i akkurat den fasongen. Men er det along så må man jo, ikke sant? Så da var det bare å finne fram garn og pinner. Valget falt på Falk fra Dale, jeg hadde 1 1/2 nøste i mellomgrått på lageret.

 

Lykken stod meg ikke bi. Jeg gikk tom for garn i begynnelsen av fellingen, og ingen av restenøstene mine hadde riktig gråfarge. Men heldigvis fant jeg ut at mange på Ravelry hadde forkortet luene sine. Så da rekket jeg opp igjen slik at det var 14 repetisjoner av vaffelmønstret.

 

Siden vaffelmønsteret går over 3 omganger og fletten over 8 stemte det jo ikke da jeg skulle begynne å felle. Jeg startet på fellingen på riktig sted i FLETTEN, men det ble en runde for lite på vaffelmønsteret. Derfor strikket jeg hele veien først det som stod beskrevet for fletten, og så vaffelmønsteret fra den FORRIGE raden. Altså ble det en rad forskjøvet. Det fungerte helt greit. Men hvis man dropper den første omgangen med 1 r, 1 vr stemmer mønsteret etter 14 vaffel-repetisjoner. Det er mye enklere.

 

 



 

 

Plutselig var 1 1/2 nøste mer enn nok, jeg satt faktisk igjen med en liten rest. Og luen ble kjempefin i formen, akkurat passe lang og ikke så veldig posete. Dermed ble det jammen en til, denne gangen i rød Falk.

 

 


 

Her finner du alongen: http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=12726&highlight=molly

 

 

HobbyBoden har vi også luealong: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=76582

 

Det var to luer å velge mellom, og Costeuau Hat har jeg alt vist fram. Det andre alternativet var denne: http://www.ravelry.com/patterns/library/wesley-3

 

Frøken Dings valgte ut fargene, Sisu i to grønn-nyanser + grått. Jeg strikket med dobbel tråd på pinne # 4 og 5. Det gikk med MYE garn til dette mønsteret. Jeg brukte restegarn hadde bare en liten stump igjen av den ene grønne. Men det gikk akkurat.  :o)

 

 



 

 

- Kul lue, den ser ut som en 50-talls sofapute, erklærte den unge damen.

 

Tja, kanskje det? Den ble i alle fall rund og fin etter å ha bli blokket med en middagstallerken inni. Vevstrikk er nokså fast og tett, og ublokket så luen heller uformelig ut. Den var vid, men for stiv til å legge seg i fine folder av seg selv.

 

 

 

 

Grei nok på ballonghodet, ikke fullt så fin på et menneskehode. Men jeg liker alpelue-fasongen den fikk til slutt. Og ombestemmer man seg er det jo bare å skylle den opp igjen.

 

 

Neste prosjekt blir et nytt Wisp. Jeg tenkte at jeg skulle bruke opp en liten rest på ca 30 gram DROPS lace. Hvordan dèt gikk kan du lese om her: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=76886

 

Jeg fulgte oppskriften med masketall, men jeg strikket med pinne # 4 slik at skjerfet ble smalere. Håpet på å få nok til 20 mønsterrepetisjoner.

 

Haha. Etter 33 - TRETTITRE - repetisjoner orket jeg ikke mer. Mulig jeg kunne ha fått en til, men da var skjerfet alt for langt til å blokkes på sengen min. Så nå må jeg finne på noe lurt. Det får bli i morgen.

 

Takk for en fin men travel tirsdag.  :o)


Krydder i tilværelsen

Av og til kjøper vi vel alle produkter som ikke svarer til forventningene. Noen ganger burde vi ha forstått det - mirakelkremer som fjerner rynker eller gode ferdigmiddager som koster mindre enn råvarene finnes ikke. Da kan man med rette føle seg litt dum, og diskrè la lureriet forsvinne i søppelbøtten/glemselen. Men andre ganger blir man skikkelig overrasket eller skuffet over noe som ikke holder mål. Og hva gjør man da?

 

Før i verden lot jeg bare være å kjøpe mer av akkurat det produktet. Men nå har jeg blitt flinkere til å klage. Jeg tar de flotte eplene som var råtne i midten med tilbake til butikken. Eller jeg sender en mail til garnprodusenten om at det var 20 knuter i hvert av nøstetene jeg kjøpte. Og så bruker jeg google for det det er verdt. Utrolig hvor mye informasjon som finnes der ute på verdensveven. Det er ganske spennende å se hvordan ulike butikker og firmaer takler det å få reklamasjoner på varene sine. For der ligger jo både muligheten til å ødelegge sitt gode navn og rykte, men også til å ordne opp og sikre seg en fornøyd og trofast kunde videre.

 

Tullenor er skrekkeksempelet. De bortforklarer det meste samtidig som de prøver å prakke på deg et nytt og DYRERE produkt. Neitakk.

 

Vikinggarn tar det som en personlig fornærmelse at noen er misfornøyde med deres garn. Det er nemlig perfekt. Jeg fikk nærmest en skjennepreken da jeg klaget på at nøster av samme innfarging var så ulike at de ikke kunne brukes sammen. Et kjapt nettsøk viste at firmaet var "beryktet" for to ting: Dårlig kundebehandling og  store ujevnheter i både spinning og farge på garnet. De har visstnok kommet seg på begge deler, men jeg kjøper heller garn fra andre produsenter.

 

Noen svarer ikke på klagemailer. Og noen gir svar som er skikkelig goddag-mann-økseskaft. Når man som "plaster på såret" får tilbud om mer av samme vare - som fortsatt er like dårlig - hjelper det liksom ikke så mye. Og da er de tydeligvis ikke interesserte i å forbedre seg heller.

 

 

Jeg er ingen stor gourmet-kokk. Har en tendens til å plukke fram de samme krydderglassene uansett hva jeg skal lage. Så da er lykken stor når jeg finner gode blandingskrydre som alle liker. Toscanakrydder med soltørket tomat var en umiddelbar suksess i heimen. Godt på fisk, på ostesmørbrød, på kylling... Og dessuten så det lekkert og apetitvekkende ut med de fine fargene.

 

Lykken varte til glasset nesten var tomt. Jeg kvernet og kvernet og ingenting kom ut. Til slutt fant jeg fram egnet verktøy og demonterte hele greien. Middagen ble reddet.  :o)

 

Neste glass skjedde det samme med. Frøken Dings forbarmet seg over sin mor og vippet elegant lokket med kvernen av. - Herlighet mamma, det var jo ikke vanskelig. Du skur feil vei.

 

Hmf. Men jammen skjedde det med glass nummer tre også. Og uansett hvor mye jeg fiklet og skrudde måtte jeg fram med verktøyskrinet igjen. Med fare for å amputere både fingre og annet.

 

Hva gjør man så? Slutter å kjøpe krydderet som alle liker, kaster glasset når det fortsatt er ca 1/4 igjen eller risikerer varige men for å få ut restinnholdet?

 

Jeg sendte en mail jeg. Fant adressen på nettet og forklarte hva problemet var. Og fikk et hyggelig svar der de takket for tilbakemeldingen. Og så fikk jeg bekreftet at det ikke er jeg som er talentløs. Det skal ikke være mulig å skru av kvernen. Så hva frøkna gjorde aner jeg ikke. Mulig jeg hadde jobbet så mye med den at den hadde begynt å løsne da hun overtok.

 

Det ble flere mailer fram og tilbake med forsøk på å finne ut hva som gjorde at kvernen sluttet å virke. Og da jeg kom hjem med garnfangsten min på lørdag stod det en eske og ventet på meg i gangen. Det duftet krydder alt før jeg fikk åpnet den.

 

 



 

 

Veldig kjekt, her var det både påfyll av slikt jeg vanligvis bruker + noen poser med ulike mixer som jeg ikke hadde smakt før. Både den til potetbåter og fiskekrydderet er testet ut i løpet av helgen, og de var gode. Så de ender nok i handlekurven etterhvert som jeg trenger påfyll. Mamma, som også fikk noen av posene, nikket fornøyd og sa at - Et solid, godt gammelt Bergensfirma det der.

 

Og det blir man vel kanskje fordi man er god på å ivareta kundene. Eller ikke Bergensfirma da. Det er ikke noe alle kan skryte av å være, det handler jo om å starte opp i riktig by, hihi. 

 

 

 

Da er en ny uke i gang, og neste innlegg blir nok noe strikket. Har flere nesten-ferdige prosjekter nå. Klør litt  i fingrene etter å starte på noe nytt. Oleana-garnet står her og frister. 

 

Ha en god og velkrydret uke du også.   :o)

 

 


Kuura

Kuura er et av marsmønstrene i Sjaldilla 2012: http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=12748&highlight=kuura

 

 



  

Her finner du mønsteret: http://www.ravelry.com/patterns/library/kuura

Jeg brukte pinne # 4, og det gikk med rett under 100 gram garn.

 

Mulig det var jeg som var trøtt da jeg startet, men det tok litt tid før jeg forstod diagrammet. Det viser altså den første halvdelen + midtmaskene. Litt uvant at midtmaskene tegnes som en skrå "trapp". Men da jeg hadde funnet ut av dette var det superenkelt å strikke. Mønsteret er hovedsaklig glattstrikk, riller og helt enkle *kast, 2 sammen*-rader. Og så noen trekanter inni glattstrikken som strikkes med tre masker sammen og kast på begge sider.

Mønsteret er så logisk at det knapt er nødvendig å se på det etter første repetisjon.

 

 

 

 

Mamma står i gatedøren og kikker ut på regnet. Det nærmeste vi kommer utendørsfotografering for tiden.

Jeg klarte å blande et nøste av Husflidens kampanjegarn i alpakka med et nøste DROPS Alpaca i farten, grrr. Det var opprekksgarn, det var kveld og jeg så på TV samtidig. Dermed oppdaget jeg ikke fadesen før jeg fant banderolen fra DROPS-garnet innerst i nøstet. Og da var sjalet nesten ferdig.

Selv i dagslys ser jeg ingen fargeforskjell, men DROPS-garnet er løsere og røyter mer. Var veldig spent på hvordan det ble etter vask og blokking. Mistet litt gnisten av denne tabben, så det ble liggende en dag før jeg orket å gjøre noe med det. Måtte surmule ferdig først.

 

Det gikk heldigvis bra. Ikke engang mamma klarte å finne skjøten, og sjalet ser helt likt ut hele veien. Bra at jeg brukte det mykeste garnet først da, for jeg synes DROPS sitt klør mot halsen.

 

 

 

Siden det regnet på tørkestativet måtte jeg finne på noe annet lurt. Så da fikk mannen i mitt liv et oppdrag. Og jeg fikk streng beskjed om at han ikke ville ha hodet med på bildet. Ingen fare, hehe. Her praktiseres det grundig beskjæring. Hyllen med alle hobbybøkene er fortsatt såpass ryddig at den kan vises fram. 

 

Ønsker alle en fin søndag.  :o)


 


Hvor er min kone?

Oleana på Espeland hadde lagerutsalg i dag. Det har de av og til, og mange har gjort gode kupp der. Garnet selges stort sett på kilos-koner, og det er type supertynt slik at det må legges flerdobbelt til håndstrikk. Men god kvalitet, fine farger og snille priser veier mer enn opp for ekstraarbeidet.

 

Jeg dro sammen med Dyveke og Altmuligmannen, og vi damer stormet lokalet med garn i blikket.

 

Haha. Et lite bord med tynt bouclè-garn i tre farger var det hele. 100 kroner konen. Ellers hadde de 20% på en del 2. sorteringsklær. Men det var jo ikke det vi var ute etter. Snufs.

 

Etter å ha summet meg litt begynte jeg å ta det magre utvalget i nærmere ettersyn. Greie farger, og prisen var det jo ingenting å si på. Hmmm... Etter litt detektivarbeid fant vi ut at det var ull med "en ubetydelig mengde polyamid" i følge en mann jeg grep tak i. 30 graders ullvask med MILO.

 

Man går da ikke tomhendt hjem fra et garnsalg. Så disse tre bor hos meg nå:

 

 

Fine, duse farger. Og jeg har alt begynt å nøste opp det hvite. Må jo prøvestrikke litt.  :o)

 

Klumpen har hatt 6-årsdag og har selvsagt fått ny LEGO. Og bilder uten noen eksempler på nevnte danske plastleke er det vanskelig å ta her i huset. Her er en luftig cabriolet med plass til to. LEGO-menn altså.

 

 

-Jeg kjøpte bare tre nøster, kunne jeg stolt berette. Utsagnet ble møtt med et fnys fra gemalen. Snodig.

 

 

Noe sier meg at det kommer til å ta tid å nøste om dette her for hånd. Tror faktisk jeg må ha det tredobbelt til yndlingspinnen # 3.5. Eller kanskje det kan bli sjal med bare to tråder. Her snakker vi om godt over 1000 meter per 100 gram, gulp...

 

Lurer på om jeg har lyst på en Nøstebarn-tunika i rødt. Vi får se.

 

Ha en god lørdag.  :o)






 


Blokking av rette kanter

 

Når man blokker med knappenåler blir det spisser eller små "tutter" i sidene. Greit når det skal være slik, men det skal det jo ikke alltid. Jeg lovet å vise hvordan man kan blokke rette kanter på skjerf og sjal. Så her kommer en liten tutorial:

 

Bruk tynn bomullstråd og en butt stoppenål. PASS PÅ AT TRÅDEN IKKE FARGER AV. Jeg brukte ubleket hvitt. Klipp en trådlengde til hver side, en del lengre enn skjerfet/sjalet skal bli. Tråkle trådene gjennom hver maske helt ytterst i kanten. Knytt dem løst sammen i hjørnene så de ikke blir dradd ut igjen. Legg så skjerfet i kjølig vann og la det trekke en stund. Ta det opp og klem ut mesteparten av vannet. Du kan avslutte med å tulle det inn i et rent håndkle og presse forsiktig.

 

 

Her er det Wisp som er modell. Nydelig mønster som blir fullstendig transformert etter blokking.

 



 

Jeg lot løse trådender henge og festet dem etter at skjerfet var tørt. Ellers kom de i veien for blokketråden.

 

Spenn opp skjerfet på for eks en madrass. Min madrass har ruter, helt perfekt til blokking. Ellers bør du bruke målebånd eller noe slik at du får det jevnt og beint. Sett en knappenål i hvert hjørne og stram trådene godt.

 

 

Selv om trådene er stramme vil sjalet smalne mot midten. Fest knappenåler i TRÅDEN, ikke i skjerfet, så tett som det er nødvendig for å få det beint. Bruk gjerne målebånd for å være sikker på at det er like bredt hele veien.

 

La ligge til det er helt tørt. Bomullstråden tørker nok senere enn selve skjerfet, men vær tålmodig. :o)

 

Våt bomull krymper gjerne litt når den tørker, så pass på at ikke hjørne-knappenålene blir slitt løs.

 

 

Skjerf/sjal i lace vokser vanligvis mye etter blokking. Og det er magi å se hvordan mønsteret åpner seg opp. Like fantastisk hver gang.  *hekta*

 

Dere får tåle et bilde til. ;o)

Jeg er helt forelsket i dette mønsteret, så neste versjon er alt på pinnene.

 

 

OK. To bilder til ble det visst.

 

 

Blokkingen kan nok gjøres på flere forskjellige måter, men dette er en veldig enkel og billig versjon. Bomullstråden kan jo brukes om igjen også. *miljøvennlig*


Stripevotter

Enkle barnevotter etter min egen oppskrift. Du finner den hvis du scroller nedover noen innlegg.  ;o)

 



 

Her har jeg brukt mørkegrønt Viking Sportsgarn + smårester i grått og oransje. Tror det oransje er Safir. Vottene trekker litt mindre enn 50 gram.

Nå er de gitt bort og forhåpentligvis alt i bruk.  :o)

 

 

Ha en god lørdag.  :o)


Vår i luften

 

 

Jeg fikk visst ønsket mitt oppfylt, for endelig stoppet det evinnelige regnet. I dag er det mildt og solen skinner. Store tuer med snøklokker har sprunget ut under det gamle plommetreet. Og krokusen popper opp overalt.

 

De store "plommene" er marsvottene i VÅTT 2012 på Uformelt: http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=12729 

 

 



 

Vottene heter Juks og er designet av Elisabeth Augusta. Du finner oppskriften her: http://maskesting.wordpress.com/2012/02/29/juks/ 

 

Navnet skyldes at det ser ut som votter med pulsvarmere utenpå. Men det er det ikke, her har vi rett og slett jukset. *fnis*

 

 





Pinne # 4 og masse smårester. Tror jeg lette fram 5 ulike bittemå nøster i lysegrått, så det ble en skikkelig tråd-fest til slutt.

 

Jeg fulgte oppskriften bortsett fra at jeg fikk for lite lilla, så de er en stripe for korte. Hvis jeg strikker flere kommer jeg til å øke en gang ekstra til tomlene siden de ble trange. Ellers var dette et kjapt og morsomt prosjekt.

 

 

 

 

Og så et bilde laget av en kunstner som overgår alle oss andre: naturen. På jakt etter et passende sted å ta bilder gikk jeg forbi trillebåren. Brosteinen ble lagt oppi i høst en gang da det blåste som verst. Siden har det blitt fylt opp med visne blader og vann. Og muligens har vinden noe med det fine mønsteret på den tynne ishinnen? Måtte bare ta bilde.

 

Da ønsker jeg alle en fin fredag.  :o) 


Wisp

 

 

 

 



 

http://www.ravelry.com/patterns/library/wisp

 

54 masker, pinne # 4 og 30 mønsterrepetisjoner. Umerket kremhvitt lacegarn i ren ull.

 

Det ble spindelvevslett og delikat etter blokking. Akkurat nå hater jeg kameraet mitt og det dumme regnet. For dette skjerfet er noe av det nydeligste jeg har strikket, her ser det bare flatt og livløst ut, sukk.

 

Jeg brukte en tråd for å blokke rette kanter på skjerfet. Skal komme tilbake med en liten "tutorial" senere.

 


Jaques Cousteau-lue

Ferdig med første marslue i HobbyBodens lue-along.
http://www.ravelry.com/patterns/library/jacques-cousteau-hat
 
 
 
 




Den er strikket i restegarn i Opal på pinne # 4, og luen fikk ikke oppbrett. Dessuten feilberegnet jeg bittelitt så jeg måtte improvisere på slutten av fellingen. I grunnen ble det veldig bra, for jeg slapp å få en slik "tutt" øverst. En bitteliten garnrest på ca 2 meter i lignende farger reddet dagen, jeg ELSKER posen min med smårester. Den har jeg ofte glede av.
 
 
 
 




Luen forsvant ut døren før jeg fikk tatt bilder, mannen stod med ytterjakke på seg og ventet mens jeg festet trådene. Heldigvis kom begge to tilbake igjen.   
 
Dette ble en lett og fin vårlue, er imponert over hvor tykke pinner Opal 4 ply tåler uten å virke glissent. Det er jo tross alt 425 meter på 100 gram, så garnet er fantastisk drøyt også.
 
 
Ha en god torsdag. :o)

hits