Endeløse Multnomah

Multnomah er, hvis jeg har forstått det riktig, et sted i statene. Det er også et sjal, oppkalt etter en kjøretur gjennom nevnte område.

Jeg har visst kommet til et lite veiskille i sjalstrikkingen min. Fra luftig lace har jeg gått over til mer kompakte saker. Både fordi det er høst ute, men også fordi jeg har filosofert litt igjen. De fleste sjalene mine ender opp som gaver. Og mange ser jeg aldri igjen. For selv de som er flinke til å vaske ull riktig har skjelden peiling på blokking. Lurer på hvor mange flotte sjal som ligger som bulkete eggkartonger rundt omkring? Tror ikke jeg vil tenke mer på akkurat det, urk...

Så da er den nye strategien å strikke sjal som IKKE trenger blokking. Little Shells fungerte greit når jeg droppet spissene nederst. Og dette sjalet trengte jeg bare å dra i form og la det ligge til det var tørt.



Her er mønsteret: http://www.ravelry.com/patterns/library/multnomah 
Det finnes på norsk også: http://synnove.de/blog/?page_id=224



Mamma skulle ut med mat til småfuglene. Rosa genser var kanskje ikke helt match da. Men når man får sjansen til å henge sjalet på en levende modell må man jo bare gripe den. 



Mønsteret er enkelt og pent. Men gudsjammerlig kjeeedelig å strikke, endeløse pinner med rettstrikk. Dette sjalet tok meg to dager, og jeg var litt i tvil om det kom til å bli bra. Garnet har nemlig perfekt farge til mottakeren, men det er ikke av det mykeste kan man vel trygt si. Heldigvis ble det mye bedre etter vask, puh! Aner ikke hvilket garn det er, bortsett fra at det er ull og kommer fra en diger spole som visst aldri tar slutt.

Og når vi først er ute og reiser kan vi like godt ta en svipptur opp i høyden. Multnomah får nemlig følge av et par Himalayatøfler.



En tråd av sjalgarnet + en tråd brunsvart Mor Aase Raggegarn. Pinne # 4, da ble de tette og gode.
http://www.ravelry.com/patterns/library/dzonba---the-himalayan-slipper



For en gangs skyld er tørkesnorbildet reelt, disse er fortsatt våte etter en runde i vaskemaskinen sammen med sjalet.

Det blir veiing når alt er tørt, for begge deler er selvsagt med på slankekuren min. Dette er vellagret garn, og det er fortsatt rikelig der det kom fra. *kremt*

Til de som måtte tro at jeg har funnet et tidshull eller strikker i søvne: Jeg har vanligvis flere prosjekter i gang samtidig, og noen ganger blir mye ferdig omtrent samtidig. Luene i forrige innlegg har blitt til over flere uker, de er grei innimellomstrikking når jeg holder på med lace.

I dag er det nydelig høstvær ute, håper du får en fin ukestart!

                         ****************************

Og da er de veiet. 95 gram tøfler og 160 gram sjal, det skulle bli 255 gram tilsammen. Pluss180 fra tidligere, da er vi oppe i  435 gram bortslanket.  :o)

Madonna og meg




( Dette IKKE Madonna og meg altså, hvis noen lurte. )

Som mange nok har fått med seg har Madonna og tenåringsdatteren laget en kleskolleksjon sammen. http://www.moteblogger.com/mote-tagger/lourdes-madonna/ Og man kan jo ikke være dårligere. Så her lekker jeg noen bilder fra min & Gullklumpens lille luekolleksjon.

Det hele startet med at frøkna fant ut at hun ville strikke en lue. Siden strikkekunnskapene hennes begrenser seg til remser med rillestrikk fant vi det tryggest at jeg fungerte som mentor. Bøkene med modeller av Ellinor Flor, Kaffe Fassett og Norah Gaughan ble pent men bestemt puttet på plass igjen i bokhyllen. De dyrebare nøstene med TuLLiBaLL og Wollmeise ble også reddet fra en uviss skjebne. Så vi endte opp med esken med restegarnsnøster. Ikke noe galt med den, det ligger MANGE muligheter i slikt garn.



http://mimounashobby.sprayblogg.no/m_012010.html

På mystisk vis hadde innholdet i boksen økt til det dobbelte siden bildet ble tatt.

Frøkna forsynte seg med smånøster i  farger som matchet, og jeg startet strikkingen for henne. Her i huset begynner de fleste luer på toppen, og å strikke med 5 pinner + å øke samtidig ble litt for komplisert.

Da luen var trygt over på rundpinne fant den unge damen ut at hun i grunnen ikke hadde lyst til å strikke likevel. Men hun kunne gjerne sortere resten av garnet. Og plutselig var hele stuebordet dekket av små fargerike hauger med ullgarn.

Jaja. Veloppdragne mødre strikker de. I grunnen kjekt med en spøt som går av seg selv etter å ha sittet med tungen i munnviken og stavet seg gjennom det ene lace-sjalet etter det andre. Pinnene gikk seg varme gjennom både Poirot, diverse dokumentarer og Damenes Nummer En Detektivbyrå. Ganske greit å få tømt boksen, den fylles nok kjapt opp igjen.



Super garnslanking er det også! Så dere har nok ikke sett det siste av denne kolleksjonen!  :o)

Hva jeg skal gjøre med alle luene?

Tja. De er i diverse ullkvaliteter, og jeg tror ikke de er myke nok til å bli chemo-caps til kreftlueinnsamlingen. Og de fleste rundt meg har alt for mange luer. Så jeg tenker de får modne litt i en av kassene på loftet. Det er stadig noen som forsyner seg der oppe, selv om omseteningen ikke er så fryktelig stor i august da. Uansett er vel luer bedre enn smånøster. Trur eg.

Chemo caps

eller kreftluer på norsk. Ny ladning er sendt avgårde, denne gangen søsterlig delt mellom SUS og UNN.



Denne gjengen er strikket uten oppskrift. Helt enkle luer i litt ulike modeller, her er rulleluer, luer med vrangbord og noen vaffelluer. Pinne # 7 til alle, og garnet er Mystic Stretchgarn fra Gjestal. Det har jeg fått fra Margot.  :o)



Måtte jo prøve meg på et luehjerte jeg også, hehe. Ikke det mest vellykkete jeg har sett da, men men.



Gehry'ene fikk også være med. Da håper jeg noen får glede av disse luene!

Har DU lyst til å bidra med en eller flere luer? Her er i så fall adressene du kan sende dem til:
http://luesus.blogspot.com/  eller http://luertilunn.blogspot.com/

Sjal med sprett i!

Little shells igjen! http://www.ravelry.com/patterns/library/little-shells



Denne gangen har jeg brukt et stort, pusete nøste fra posene jeg arvet. Mykt og godt i en nydelig rødfarge. Men det inneholdt nok hovedsaklig akryl. Pinne # 5 til dette også.



Spent opp med nåler ble det stort og godt. Jeg hadde 167 masker på den glattstrikkete delen og strikket 11 repetisjoner av skjellmønsteret.



Mønsteret åpnet seg fint opp. Men som forventet - det sa -spjoiiing!  straks jeg tok nålene av.



Det formelt seg da LITT, og jeg synes det ble fint med bølgende kant også jeg. Skjellmønsteret blir nesten 3D-aktig når det ikke er flatt og utstrukket. Sjalet ble i alle fall godkjent av tenåringen, så da får jeg vel være fornøyd.  :o)

Hele herligheten veier 90 gram, da er jeg oppe i 180 gram tilsammen.  Men nå har jeg lokalisert en tungvekts-UFO på loftet, så kanskje det snart skjer STORE ting her! Vi får se.  :o)

Ha en fin fredag!


Hals med ambisjoner



Pritty
-garnet fra arveposene har blitt en hals til Klumpen. Når mor fryser får nemlig barna varme plagg. Sånn er det.



Mønster fant jeg her:
http://www.ravelry.com/patterns/library/ambitus-neckwarmer


112 masker på pinne # 3,5 er det jeg bruker til en voksen herrelue. Så jeg reduserte maskeantallet kraftig, denne har bare 80 masker. Likevel får jeg den (såvidt) på meg. Og jeg strikker som kjent stramt. Så ha det i bakhodet hvis du vil strikke en slik hals.



Halvkvalt mamma med halsvarmer størrelse 4 år. Med denne på fikk jeg dobbelt så mange haker. Jippi...

Jeg tenkte å bare strikke til garnet tok slutt. Det ble hele oppskriften + 3 ekstra omganger. Bra treff! :o)



Den ser ikke så fantastisk ut der den ligger, men den former seg veldig fint på. God passform, og veldig praktisk at den kan ikke kan tas feil på. Den fungerer til og med like godt på vrangen.

Fargene ble litt for skarpe her, det høljer ned ute så da ble det innendørsfotografering med lampelys og blitz.

Halsen veier 50 gram, det ble bare noen småtråder igjen av garnet. Da er jeg oppe i 90 gram slanket bort. Nå skal den bare vaskes og få navnelapp på seg, så bærer det rett i barnehagen. Høsten er her!

Utilregnenlig i gjerningsøyeblikket

OK, jeg kan vel ikke snakke meg bort fra dette. Jeg HAR kjøpt garn.
Men det er bare to nøster altså. Og de var til halv pris.



Tilbudskurver utenfor garnbutikker er djevelens verk. Jeg bare MÅTTE titte nedi, og så fikk jeg øye på flere tilbud gjennom vinduet....

Hva kan jeg si? Ryggmargsrefleksen tok over, og jeg ble styrt viljeløs gjennom døren. Men jeg gjorde meg sterk og hadde NESTEN kommet meg trygt ut igjen da jeg fant Vikinggarnet til halv pris. Oransje, som er Klumpens yndlingsfarge, og militærgrønt, som matcher dynejakken hans. Og det hadde vært kjekt med votter og lue som passer sammen. (For han har jo ikke stort mer enn et tjuetalls luer fra før...)

JA, jeg skammer meg. Litt i alle fall. Men gjort er gjort og kjøpt er kjøpt. 140 gram i minus ble brått redusert til lusne 40 gram.

Vel, da er det bare en ting igjen å gjøre:



Ha en flokefri tirsdag!

Auda! Slankekatastrofe!



Jeg holdt på å sortere garnet mitt og begynte å få en viss oversikt over hva som skulle slankes bort. Så kom en venninne på besøk. Ja akkurat ja, hun som  har en mor som stadig gir meg restegarn. DEN kilden er i ferd med å gå tom, men så hadde hun visst en tante også.

For å gjøre en lang historie kort: Tante har flyttet på sykehjem og garnet hennes har flyttet hit. 4 velstappede bæreposer så langt, og det kommer visst mer. Det gjensto fortsatt å rydde 3 kott på loftet. Jeg veksler mellom ekstatisk glede og panikk. Mye fint garn, mest ull og bomull. Nesten ingenting syntetisk, jippi! Men det er så MYE av det at jeg blir litt matt.



Her er garnet i ferd med å bli sortert. Far i huset kom hjem midt i prosessen. Han bare snappet etter pusten og gikk rolig og fattet videre. Men jeg synes skuldrene dirret litt...

-"Vil du ikke se over det først?" hadde den ryddende kusinen spurt litt forsiktig.
-"Det er mye rart altså..."
-"Bare putt det i poser du, jeg kjenner en som tar imot ALT."
 var svaret. Noen kjenner meg visst litt for godt.

Det positive er at det er mye av samme sort, for eks en hel pose med 100-gramshesper fra Svanedal. Da kan jeg lage litt annet enn bare småprosjekter. Noen nøster Triplex var det også. De ender nok sammen med artsfrender i bare-se-men-ikke-røre-rolleren min.  Slikt garn har man ikke råd til å strikke av, det ruges på til det spesielle prosjektet jeg nok aldri finner.



En garnsamling helt etter mitt hjerte. Her er et av de minste nøstene. Lurer på hva det skal få bli?

Jeg nekter å veie herligheten, er stygt redd for at det fort blir 10 kilo bare med disse posene + det som kommer senere. Men nå skal jeg sortere bort det som er kurante nøster, de ender opp i rollerne. Og så får vi se hva som blir igjen til slankeprosjektet. Uansett, det blir nok LENGE til neste gang jeg trenger å oppsøke en garnbutikk!



Jeg måtte jo bare starte et sted, så nå strikker jeg sjal av et stort, loddent nøste uten magebelte. Akryl og ull tipper jeg, og det er nok mest av førstnevnte. Men det er veldig mykt og godt, og rødfargen er nydelig. Her er den (selvsagt) blitzet ihjel, den er egentlig dyp rød.

Ha en flott uke alle sammen!

Tankeløse votter og stripete lue

Mer garnslanking!



To smårester av ren ull kan kanskje bli et par barnevotter?

Det kunne de. :o)



Det var igjen ca 20 cm av det røde og en liten rest av det blå. 

Jeg brukte dette gratismønsteret: http://lovetoknitandsew.blogspot.com/2006/06/mindless-mittens-pattern.html Strømpepinner # 3.5. Vottene ble litt for lange og smale synes jeg, men de kan i alle fall brukes. Sånn ca passe til Klumpen.  Skal strikke flere votter, men da går jeg nok tilbake til det "vanlige" mønsteret mitt.

Vekt 35 gram



- "Kåbbåj-votter!"


Så var det neste prosjekt. Noen smårester av ull/akryl, arvet fra en eldre dame. (Jepp, fra den posen som katten hadde smakt på.) 

 

Luen er strikket ovenfra og ned, jeg økte til 104 masker på pinne # 3.5. Det ble litt tamt i fargene, så jeg strikket inn noen striper av et oransje mininøste i samme kvalitet. Og siden luen så ut til å bli litt kort måtte jeg ut på jakt igjen. Lykken stod atter den kjekke bi, for jeg fant litt mer grått. Og dermed ble det en fiks ferdig lue. 



Vekt 45 gram.



Tilsammen med de 60 grammene pulsvarmerne veide har jeg slanket bort 140 gram så langt. Fortsatt MASSE igjen!

Slanke pulsvarmere :o)

Den enslige hespen min har blitt pulsvarmere!  :o)



Jeg brukte dette mønsteret: http://dodergok.blogspot.com/2007/11/muddar-med-spets-i-silkealpaca.html La opp 22 masker (= 5 masker ekstra) og strikket 12 mønsterrepetisjoner.

Pulsvarmerne er myke og varme. Lurer på om garnet er håndspunnet, for det er sjarmerende ujevnt. At hespen veide ca 60 gram styrker vel den teorien. Enten er det veldig myk ull (lammeull?) eller en ull/angoramix. Men jeg finner liksom ikke de karakteristiske angorahårene. Hmmm, garndetektiven må nok gå dypere inn i etterforskningen.  *finnerframlupen*

Det var en god del garn igjen, så jeg tok sjansen på å legge opp til et nytt par. 17 masker, som i oppskriften, denne gangen. Og det gikk akkurat!



Sløyfen rundt er alt som ble igjen, ca to meter. Den siste tråden ender i resteposen min, kanskje den også kan bli til noe.



Da sier jeg meg fornøyd med starten på slankekuren!


Jeg - en småslanker

Jeg har nemlig startet på en slankekur. *fnis*

Fiberandart har startet en ny along inne på HobbyBoden. Egentlig skulle den være for de som hadde under 10 kg garn, men noen av oss "tungvekterne"har også hengt oss på. Her er tråden på HB:
http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=61644

Og her er reglene for småslankerne:

 alle kan delta
- vi holder på fra nå til 1. januar
- vi har en skravletråd
- vi har en tråd hvor vi viser hva vi har laget og hvor mye vi har brukt
- påbegynt håndarbeide teller med (så finn frem alle poser rundt i huset!)
- vi lager en tråd hvor vi kommer med forslag til ting en kan lage på 2 garnnøster eller mindre

Jeg starter pent og forsiktig med noe garn jeg fikk av Margot. En enslig liten hespe uten magebelte.



Målet mitt er ikke å bli kvitt hele garnlageret men å "slanke bort" enslige nøster, smårester og annet ukurant. Da sitter jeg forhåpentligvis igjen med et lager av greit garn som jeg liker å jobbe med. Og jeg har tenkt å ha det moro underveis også! For egentlig liker jeg jo veldig godt garn som byr på utfordringer. Dette blir nok gøy!

Hiv deg med du også da vel!

Mosesjalet



Jada, nytt Little Shells Shawlette igjen. Jeg jakter stadig på det perfekte sjalmønsteret, og i mellomtiden må jeg jo strikke noe. Så da blir det denne oppskriften som jeg snart kan produsere i søvne. Et er gitt bort, et bruker jeg selv, så da har jeg bare to som ikke har noen eier. Og sjal pleier å forsvinne fra loftslagerer utover høsten og vinteren, så det ordner seg nok for resten også.



Garnet er Vivaldi Special fra Garnstudo. 200 meter per 50 gram, 76% mohair, 4% ull og 20% polyester. Polyesteren er nok den sorte tråden som holder "bustene" samlet, og jeg var spent på hvordan dette ville påvirke blokkeresultatet. I tillegg er garnet såpass langhåret at mønsteret ikke syntes så veldig godt. Men man må jo prøve. Dessuten likte jeg fargen. Den heter visst "oliven", men etterhvert som jeg strikket fikk jeg sterkere og sterkere assosiasjoner til mose. Så da ble dette kalt mosesjalet.



Sjalet ble skylt opp og blokket hardt i håp om at det i alle fall skulle holde litt.
Garnet fikk jeg fra snille Margot. :o)

Den observante leser registrerer kanskje at glattstrikkdelen er større på dette sjalet. Man må øke med et masketall delelig på 14  for å få det til å stemme med første mønsterrapport. Jeg økte med 3 X 14 slik at jeg hadde 167 masker.

Pinne # 5 og 10 gjentagelser av skjellmønsteret. Jeg brukte ca 75 gram garn.



Mamma skulle bare ut med mat til katten trodde hun. Plutselig var hun på catwalk'en hehe...

Som det siste bildet avslører; sjalet var finest fuktig og spent opp med knappenåler. Da ble var tørt ble det fryktelig fluffy igjen, og det trakk seg litt sammen også. Men det er jo likevel fint synes jeg. Fargene går fra syrlig grønt via oliven til visne-blader-brunt. Flotte høstfarger som fortsatt minner om myk mose. (Jeg har ennå ikke klart å overliste blåskjæret i det #€%&? fotoapparatet.)

Og til sist, som seg hør & bør: Klessnorbildet!



Vi fikk jammen litt sol i dag også, selv om det helt klart er et drag av høst i luften. Første skoledag var i går, så da er sommeren uansett offsielt over. Men vi tar gjerne litt flere solskinnsdager altså!

OppBYGGelig matglede

Sånn innimellom blir jeg fristet av oppskrifter jeg finner rundtomforbi. Haugen av utklipp fra diverse ukeblader vokser seg stadig større uten at det har gitt seg alt for mange spiselige utslag. Men noen ganger slår jeg til.  :o)



Oppskriften på hjerter av bygg fant jeg i Byavisen for Bergen. Og siden jeg hadde to kilo feilkjøpte bygg-gryn i en skuff fant jeg ut at jeg skulle prøve. Så i går formiddag ble grynene lagt i vann. 8-10 timer skulle de bløtlegges, for så å koke ca 1/2 time i bløtevannet. Jeg glemte å sile dem etterpå, så de ble nok vel myke, men til denne oppskriften var det i grunnen greit. Jeg kokte mye når jeg først var i gang, resten skal få bo i fryseren i porsjonspakker. Da er det kjapt å ta dem opp og lage flere vafler. For det blir absolutt flere! Jeg var spent på mottakelsen, men ungene slukte dem etterhvert som de var ferdigstekte. De gikk rett ned, både med og uten syltetøy. Varme vafler er visst alltid en slager, hehe. Så jeg fikk ikke testet ut hvordan de ble kalde som matpakkebrød med pålegg.

Klumpen er et lite karbotroll som helst bare vil ha pannekaker, brød, poteter, ris, pasta, kaker +++ Og jo søtere jo bedre. Så da er det supert med "luremat". Her fikk han i seg masse grovt mel og egg, og vaflene er helt uten sukker.

Sniker meg til å legge inn oppskriften jeg. Kan ikke finne den på nettet, og det er jo ikke alle som er så heldige at de bor i Bergen og får gratisavis i posten.  ;o)



Hjerter av bygg, 8 plater

1,5 dl hvetemel
2,5 dl byggmel
1 dl bygg-gryn (bløtlegges og kokes)
1/2 ts salt
1/2 tsbakepulver
4 dl melk
2 egg
2 ss smeltet smør

Røres sammen til en glatt røre, (før bygg-grynene has i, de blir jo små klumper) la svelle i 15-20 minutter. Stekes i godt varmt vaffeljern og legges oppå hverandre etterhvert. Når de er kalde kan de deles opp  og brukes som matpakkebrød. Legg ost, kjøttpålegg, egg, salat ol mellom to hjerter.

Jeg glemte visst saltet i mine ser jeg, men det gikk helt fint uten. :o)



Kos deg med sunne vafler midt i uken!


- Bli no færdi då!

Gehry er i alle fall ferdig. 5 stykk faktisk, et godt bidrag til statistikken, hehe. Eller nei, den teller visst fortsatt bare 16 siden alle ligger som ett prosjekt og attpåtil var medregnet ved forrige opptelling. Jaja...



Fruen har gjort et nytt forsøk på å leke fotograf. Tenåringen ble truet lokket med ut i hagen og stilt opp i passene positur. Noen som lurer på hva inspirasjonen er?  *blunk*



Ikke HELT Jared da. Disse oser nok mer av -"Bli no færdi, eg vil inn igjen!" enn av frisk luft og friluftsliv. Skifte klær før fotoseansen måtte hun også. Stakkar.

(Aner du ikke hva jeg snakker om får du scrolle nedover et par innlegg. ;o)



Begge luene er strikket på pinne # 7 og etter oppskriften. Nesten da. Den blå har fått vridd rett i ribben i håp om at den ikke siger så mye, og de røde har fått en ekstra fletning for å bli lange nok.



Skrev jeg hvilket garn jeg hadde brukt tro? Det er i alle fall blått Cotton BIG sport fra idena og rødt Mystic Stretchgarn fra Gjestal. Begge er gått ut av produksjon, men andre garn passende til pinne # 7 går nok like bra.

Det er fortsatt sol, og jeg bobler over av energi til en forandring. Så nå skal jeg bare svinge tryllestaven over gulvene, så blir det nok mer strikking. Eller først må jeg visst henge ut den siste maskinen med sengetøy...

Ha en fin lørdagskveld!

SOL!!!



Strikking i hagen.



Suuure rips!



Sesongens siste?



Og så det obligatoriske tørkesnorbildet. Uten nyblokket sjal denne gangen. :o)
To maskiner er vasket og hengt ut, den tredje surrer og går nå. I kveld skal jeg legge meg i sol- og vindtørket sengetøy!

Dette trengte vi!

Gehry eller kunsten å ta bilder

Noen designere er utrolig flinke til å ta bilder. De får modellene til å se virkelig flotte og fristende ut, slik at man straks kaster seg over garn og pinner. Jared Flood for eks, hans Turn A Square er jo i grunnen bare en helt enkel stripete glattstrikket lue. http://www.ravelry.com/patterns/library/turn-a-square Gjett hvor mange som har strikket den inne på Ravelry da? 



5531. Femtusenfemhundredeog trettien. Jepp.

Luen er fin den, det er ikke det. Jeg har også strikket en hel haug av dem i restegarn. Men SÅ fantastisk er den nå ikke. 

Jeg holder på å "masseprodusere" en annen luemodell akkurat nå. Jeg har fått garn fra Margot og strikker opp chemo caps til både SUS http://luesus.blogspot.com/ og UNN http://luertilunn.blogspot.com/  Denne luen har jeg strikket tidligere også, og jeg liker den bedre og bedre. Enkel og rask å strikke på tykke pinner, den legger seg i kledelige folder og passer de fleste hodeformer. Et perfekt første prosjekt for de som ikke har strikket fletter før. 

Luen heter Gehry og er designet av Amanda Ruzin. Gjett hvor mange som har strikket DEN da? 



16. Seksten. Og 3 av dem er mine. http://mimounashobby.sprayblogg.no/1268208606_en_ny_favoritt.html#comment

Amanda og jeg har nok noe til felles: Vi trenger en fotograf! For bildet i oppskriften er omtrent like flatt og kjedelig som de fleste av mine bilder. Luen ser nesten skulpturell ut her den ligger på bordet. Nydelig glans i det røde garnet, og flotte skygger rundt flettene. Helt til alt blir drept av blitzen. :o(



Det HENDER at jeg slår til med bilder som blir bra, tatt utendørs en skjelden solskinnsdag. Men de fleste blir heller traurige innendørstragedier. Og når slike bilder skal promotere en oppskrift blir det helt feil. De fleste suser forbi på jakt etter noe mer fristende. 

Nå skal jeg bare strikke opp noen flere luer, så kommer (forhåpentligvis) bedre bilder. Frøken Vanskelig Fotomodell godkjente luen, så det er til og med håp om å få se den på et hode, hehe. 

Har du lyst på en fin flettelue med minimal arbeidsinnsats så finner du den altså her: 
http://www.amandaruzin.com/2010/02/gehry-pattern-available-for-download/

Go Gehry!  *duskedame*

Heldige meg!

For jeg vant SnartMamma sin give-away og fikk kjempefin pakke i posten i dag. :o)
http://garnhimmelen.blogspot.com/

Dette var kjekt, tusen takk!  *glad*



Her er alt på ett fat, hehe. Garnet er tynn, myk alpakka.



Flotte maskemarkører og knapper. Gullklumpen prøvde å rappe marihønene, hun trodde de var ørepynt. *risterpåhodetavuvitendeungdom*

"Tanpirkerne" er bittesmå strikkepinner i tre, størrelse # 2,25. Søte, men det blir nok IKKE dem jeg bruker til garnet nei. Men det var jo gøy med miniatyrstrikking, så da kan nok disse komme til nytte.



Sytråd, bånd og glideåser. Kjekt å ha, selv for en som ikke syr så mye. For PLANENE er der jo, hihi!

Kameraet mitt ble visst skremt av forrige innlegg, for i dag oppfører det seg nesten eksemplarisk. Bildene ble ikke så skarpe her inne, men i bedre oppløsning kan man lese det med bitteliten skrift på trådsnellen.

I dag har jeg ryddedag, for det er kaos i garnlageret på loftet. Vi får se hva DET prosjektet avstedkommer...

Ha en super onsdag!


Den lille havfruens sjal

Også kjent som Little Shells Shawlette....

Til de som er lei av dette sjalet nå: Det blir det siste. I alle fall for en stund. Jeg lover.



Pinne # 5 og 2 nøster Pure MILK fiber fra Viking Garn. 12 repetisjoner av skjellmønsteret, noe som gjør det til det største jeg har strikket.

Jeg har hatt garnet liggende lenge og har nok vært litt skeptisk til det. Men så langt har det vært en positiv opplevelse. Det er virkelig mykt og deilig, det har fin glans og det var veldig godt å blokke. Litt livløst og uelastisk, ville nok ikke brukt det til for eks en lue fordi det siger. Men til sjal funket det veldig fint. Da gjenstår det bare å se hvordan det er i bruk. Tenker det blir meg som blir forsøkskanin denne gangen, dette er nemlig MITT!



Fargene er mye klarere enn på bildene, nesten litt sukkersøte. Derfor fant jeg ut at det passet til en liten havfrue. For de har jo også skjell, ikke sant?



Her ble det litt VEL glorete da. Dette er forresten tørkesnor-bildet mitt. Kameraet tuller seg mer og mer, denne smale stripen var alt som kom fram. Resten av bildet ble rødt. Synes det er vanskelig å kjøpe nytt kamera, men det må vel til snart. Får tråle nettet etter best-i-test-lister og sånn. 



Sjalet fungerer greit som skjerf også. Det legger seg i fine folder ute å bli for volumiøst og klumpete, i motsetning til de i ull/mohair. Se bort fra den noe stivbeinte stablet-opp-mot-kjøkkendøren-for-å-få-nok-lys-til-innendørsbilde-fotomodellen som prøver å trekke inn dobbelthakene. Hun ble et tilfeldig offer og har ingenting med meg å gjøre. *nestenheltsant*

Ha en super tirsdag!


Furukongler

Nytt Little Shells Shawlette fra mine strikkepinner.  :o)



Her har jeg brukt et nøste Røros Lammullsgarn fra Rauma. Nydelig sjokoladebrun farge som blir feil på bilder. Jeg hadde bare ett nøste, men det holdt til 9 mønsterrapporter + en heklet brosje. Lett og luftig sjal, men jeg trodde garnet skulle bli mykere etter vask. Det ble det forsåvidt, men jeg synes fortsatt det er litt stivt. Jaja, det mykner kanskje mer i bruk.



Brosjen er inspirert av Frk. Badegakks fine blomsterrosetter. Min fikk noen små gullperler i midten for å friske opp litt.



Så var det det obligatoriske tørkesnorbildet da.  *fnis*



Og et nærbilde av mønsteret. Dette er faktisk grei TV-strikk, veldig enkelt både å memorere og å strikke.

Da ønsker jeg alle som titter innom en god helg!

En liten dille

Jeg forsetter med miniatyrstrikk jeg, det var jo kjempegøy! Siden forrige innlegg har kolleksjonen blitt utvidet med bleiebukse og undertrøye fra Nøstebarn. Litt plukk å forminske oppskriftene og samtidig få greie proporsjoner på plaggene, men resultatet ble rimelig OK.

Temaet for kunstposjekter er frivillig arbeid og dugnadsånd. Jeg valgte å strikke noe som jeg forbinder med norske håndarbeidstradisjoner. Raggsokkene og nisseluen i forrige innlegg er jo typisk norske strikkeplagg, og Nøstebarn sine oppskrifter er jeg veldig glad i. Begge ungene mine hadde massevis av slike plagg da de var små, artig å strikke opp igjen de samme modellene i miniatyr.
 


Her er plaggene i riktig størrelse.  :o)



Og her er hånden og luen litt vel stor, hehe. Jeg har små hender.



Lillebamse ble tjulånt mens Klumpen så på barne-TV. Er ikke de bittesmå knappene søte? De er jo faktisk enda mindre enn på bildet. Litt rart å legge inn bilder som er STØRRE enn det jeg har strikket.

Det jeg driver med er ikke "ordentlig" miniatyrstrikk da. Både garn og pinner er vel egentlig for grove. Babyull på pinne # 2 føles nesten tykt til slike bittesmå strikkeplagg. Men jeg tror ikke jeg har tålmodigheten til å strikke masse detaljer på "synåler" og med ditto tråd. Dessuten må de vel sendes avgårde snart hvis de skal være med på kunstprosjektet, så da begrenser produksjonen seg selv. Jeg har visst noe annet på pinnene som bør bli ferdig også, hehe...

Så da går disse i posten i morgen.



Finn fram restegarnet og strikk noe du også da! Fortsatt 10 dager til fristen går ut!

Miniatyrplagg til kunstprosjekt



Edel Marie,
som har bloggen Strikkespinn, holder på med et kunstprosjekt der hun skal spinne miniatyrplagg inn i garn. Du kan lese om det her: http://strikkespinn.wordpress.com/2010/05/05/frieri-til-strikkespinnleserne/

Jeg måtte jo bare bidra med noe -  det er et spennende prosjekt rent kunstnerisk, og så er det noe med å bruke opp garnrester som visst aldri slutter å appellere til meg. Gøy å se bittesmå nøster bli forvandlet til bittesmå plagg. :o)



Sokkene er strikket som vanlige ragger med hæl og tåfelling. Passe til Barbie vil jeg tro. Men hun får ikke disse. Nisseluen passer akkurat til Lillebamse.



Det ser jammen ut som om Lillebamse kunne tenke seg å beholde de sokkene. Jeg må nok strikke et par til ham også.

Fristen for å være med er utsatt til 15. august, så du rekker fortsatt å lage noe hvis du har lyst. http://strikkespinn.wordpress.com/2010/07/15/ny-frist-ved-deltakelse-i-kunstprosjekt/

Jeg tror jeg må strikke litt til...

Chelseas sjal

Dette lille sjalet er veldig enkelt å strikke. Noe av det enkleste jeg har strikket på lenge faktisk. Samtidig synes jeg det er veldig søtt.



Mønsteret heter Little Shells og finnes som gratisoppskrift her: http://www.ravelry.com/patterns/library/little-shells

Jeg strikket det av et nøste pusete garn som har bodd på loftet i en kvart evighet. Ikke det helt perfekte valget, et glatt garn hadde nok framhevet skjellmønsteret bedre. Men igjen - jeg synes det ble søtt jeg.  :o)

Det var en god del garn igjen etter 6 mønsterrepetisjoner, så jeg strikket bare videre og tilpasset kantborden til sluttt. Ikke så vanskelig, og lykken er jo å bruke opp ALT garnet, ikke sant?  ;o)



Her har jeg nettopp felt av, klar for blokking. Jeg brukte pinne # 5, samme som i oppskriften.

Fargen er riktigst på utendørsbildene, litt sånn pudder-lyseblått.



Sjalet fikk navnet sitt fordi det ble til samme dag som Chelsea Clinton giftet seg. En begivenhet det var bortimot umulig å ikke få med seg. Skal ikke begi meg ut på å skrive noe om amerikansk overklasse, politikk og krig og fred og sånn. Men jeg kjenner at jeg blir rimelig provosert over hvordan pressen, også den norske, omtaler det hele. For alle bare MÅTTE få inn en negativ kommentar eller fem om brudens utseende. OK, Chelsea  stod nok ikke framst i køen da skjønnheten ble delt ut, men HALLO??? "Den stygge andungen ble endelig gift" var vel en av de mindre ufine kommentarene. Andre spekulerte i om dette virkelig var TRUE LOVE eller bare en allianse mellom to mektige familier. Og så trykker de de aller verste tannregulering-og-brusete-hår-bildene av bruden som de klarer å grave fram fra arkivet.

Man kan mene både det ene og det andre om Hillary & Bill, men gi nå stakkars jenten en sjanse da! Hun er vel ikke ansvarlig for det foreldrene gjør eller har gjort. Og tenk om fyren hun gifter seg med faktisk ser andre kvaliteter hos henne enn det rent kosmetiske? Bare det at hun IKKE har lagt seg under kniven sier vel litt. (Der fikk jeg plutselig et bilde av Tori Spelling på netthinnen, grøss!) Som kvinne MÅ man tydeligvis være vakker (med eller uten hjelp av plastisk kirurgi) for å kunne bli elsket og for å "fortjene" å ha et dyrt bryllup og en lekker designerbrudekjole. At man faktisk kan ha andre positive egenskaper og holdninger er visst ikke så nøye. Da er det enklere å være mann. For  fokuset er jo et helt annet hver gang herr Hentesveis Donald Trumph gifter seg med en ny fotomodell.

Før jeg roter meg for langt utpå til å ro i land med strikkepinner: Navnet på sjalet kom bare rekende på en fjøl det, hehe. Shell, sea.... Chelsea. Ikke verdens mest avanserte ordspill da. Men hadde ikke dette sjalet passet fint over den stroppeløse Vera Wang-kjolen hennes?

      

Jupp, det hadde det. Men hun får ikke mitt sjal, hun får strikke seg et selv.

Og da har visst fruen fått sagt det hun ville for i dag. Tilbake til studio strikkepinnene.

hits