Ikke helt ribba

Pinneguri er utrolig flink med strikkepinnene, jeg har mange ganger beundret de nydelige mønsterstrikkete babyteppene og sjalene hennes. Og for ikke å snakke om de flotte sokkene da. Forseggjorte i lekre farger og på tynne pinner. Og nå har hun designet en ribbestrikket barnegenser som hun deler med oss andre. Du finner den her under gratismønstre: http://pinnehobby.blogspot.com/ Og her finner du den på Ravelry: http://www.ravelry.com/patterns/library/barnegenseren-ikke-helt-ribba

 

Oppskriften går opp til størrelse 4 år. Og jeg har vel tidligere nevnt at 5-åringen min er av den laaange sorten. Han ligger rett under gjennomsnittshøyden for 8-åringer og er i tillegg ekstra lang i ryggen. Og tynn som en sild. Så da er det fint å kunne "skreddersy" strikkeplaggene.

 

Pinne # 2.5 er ikke helt min greie. Og dessuten avslørte et dypdykk i rollerne med Babyull og tynt strømpegarn at det var dårlig med flere nøster i samme farge. Så da plukket jeg heller med meg en pose Superwash Ullgarn fra Trysil Garn. En påbegynt genser til meg selv måtte bøte med livet, den hadde nok uansett aldri blitt fullført.  

 

Jeg tok utgangspunkt i Nonstop-trøyen og fant ut at størrelse 2 år på pinne # 3.5 burde bli passe. Strikket bolen like lang, dvs 37 cm før delene ble satt sammen. Samme lengde på ermene. Og det funket bra det.  :o)

  

 

 

 

Dette ble en "man tager hvad man haver"-genser; jeg brukte en lysere gråfarge på bolen enn på ermene. Rett og slett fordi det ikke var nok av noen av dem. Striper er usansett tingen - man ser at arbeidet vokser og så forsvinner restegarn og oddenøster som en røyk.

 

Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke - nesten. Droppet fingerhullet, og så endret jeg litt på raglanfellingen. Jeg lot  vrangmaskene på sidene av fletten "spise" maskene som skulle felles. Jeg laget ikke noen forhøyning bak på skulderstykket heller, det ble ikke pent med stripemønsteret. Fortsatte bare til jeg hadde 108 masker igjen og felte så løst av i vrangbordstrikk.

 

 



 

 

Genseren sitter som en skudd, super under regntøy og parkdress. I følge Klumpe KLØØØR den, men det sier han om det meste. Tenker den ender i barnehagen, og med en tynn langermet ulltrøye under går det nok bra. Den er såpass vid i halsen at det ikke blir hudkontakt der heller.

 

Klaffen bak var en smart detalj. Den hindrer at det blir glipe når han bøyer seg. Og genseren kunne ikke vært så mye sidere foran.  Å starte omgangen midt bak er ikke noe sjakktrekk når man strikker striper. Akkurat der kortsluttet visst øverste etasje litt. Og da jeg kom på det orket jeg ikke å rekke opp igjen. Men det er jo en enkelt sak å flytte fargeskiftene til den ene siden da. Neste gang.

 

Genseren er vel ikke det peneste jeg har laget, men det viktigste er uansett at den ble et greit brukspagg.  Og så får jeg endelig lokket på rolleren med superwashgarn. Da er nestemann ut kassen med strømpegarn. Jeg tror rett og slett at det får bli noen par tynne ullsokker til samme krabaten. "Ullsokkene" jeg fant  butikken inneholdt hele 25% ull. Jippi... Det går forhåpentlig raskt unna med flerfarget garn og enkel ribbestrikk.

 

 

 

 

 

 



 

 


Fru Glemsom

Dette sjalet har jeg rett og slett glemt å blogge...

 

 



 

 

I følge prosjektsiden min på Ravelry var det ferdig 23. august. Men så klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg skulle blokke det eller ikke.

 

Mens jeg tenkte nøye over den problemstillingen forsvant sjalet i en haug med klær på soverommet. Og ble først gjenfunnet da jeg tømte Klumpens seng for ting som ikke hørte hjemme der. Det var jo greit at han har et sted å sove når han kom hjem, kremt...  Imens hadde jeg verdens beste blokkematte.  :o)

 

Sånn så sjalet ut ublokket:

 

 

 

 

 

Jeg liker strukturen rillene gir, men sjalet var temmelig lite. Og så bølget den elastiske avfellingskanten seg.

 

Etter å ha brukt nærmere en time på å spenne ut sjalet med en million knappenåler gav jeg opp. Det er bortimot umulig å blokke en rett kant pent på den måten. Blokkestenger har herved rykket kraftig oppover på ønskelisten. Så jeg dro i sjalet for å få det bredere og hengte det pent til tørk brettet dobbelt langs midten. Det funket sånn noenlunde, kanten bølger litt fortsatt.

 

 



 

 

Mamma har en tendens til å dukke opp på feil/rett tidspunkt, alt etter hvordan man ser det. Og nei, hun synger ikke. *fnis*

 

Mønsteret heter Romney Kerchief og er designet av Jared Flood/Brookly Tweed. Det er et kjøpemønster, men pussig nok ligger det gratis på bloggen hans. Det er uansett ikke så avansert da.


http://www.ravelry.com/patterns/library/romney-kerchief 

 

Garnet er Kauni, jeg brukte ca 300 meter. Pinne # 5. Og fargene er - selvsagt - mye finere i virkeligheten. Synd at den beste strikke-årstiden faller sammen med perioden for dårlige blitzbilder. Jaja, sånn er det.

 

 

Da var det jammen lørdag i dag også.  :o)

 

 

God helg!


Modellmamma

Mitt første forsøk på å strikke Smurfas smUGGS ble ikke helt vellykket. Jeg fikk ikke kjedemaskekant rundt sålen + at en del andre småting ble litt forskjellige. Så da la jeg dem til side og startet på nytt med grått garn. Tenkte at jeg bare fikk rekke opp igjen og bruke det hvite garnet til noe annet.

 

Men så var det det at jeg hadde strikket begge skoene samtidig, og jeg hadde kommet såpass langt at bare den øverste kanten manglet. Kanskje de kunne brukes til noe likevel?

 

Det kunne de. Jeg strikket vrangbord rett opp og pyntet med heklekanter og silkeblomster. Og etter litt blokking ble de slett ikke så verst.   :o)

 

 

 

 

De ser litt snodige ut når det ikke er føtter nedi. Ribbestrikken trekker seg sammen og får heklekanten til å stå ut som en vifte. Her trengs det en fotmodell...

 

 



 

 

Klumpen hjelper gjerne til.

 

 

 

 

Sånn ja.

 

 

 

 

Dette ble jo fint?

 

 

 

 

Eller kanskje heller sånn?

 

 

Njaaa, litt vel tynne bein på den tuppen. Men Dukkeba er muligens ledig for oppdrag?

 

 

 

 

Hun hadde visst litt for kraftige legger. Men ellers passet de fint.

 

 

Nå har helgefreden senket seg i heimen. Jeg har vært overbevist om at det er LØRDAG siden jeg stod opp, så da blir jo helgen ekstra lang også, hihi. Klumpen venter med barnehage til mandag, han var kjempetrøtt etter to dager på reisefot. Så nå har vi vært på biblioteket og lånt nye filmer. Og en fornøyd femåring har hoppet i søledammer og vasset i alle "elvefarene" som striregnet har gravd ut i veien. Enn så lenge er det visst gøy med øs-pøs.

 

 

Da er det "Staj Wajs" på TV og middag som neste punkt på programmet.   :o)


Tilbake til normalen

Da er gutta på tur hjemme igjen. Brune og fine, i motsetning til oss som er i ferd med å utvikle svømmehud og gjeller...

 

Klumpen har fått på seg den nye Nonstop-trøyen, og jeg som trodde at den skulle gå langt nedover stumpen. Sånn ser den ut uten innhold:

 

 


 

 

Størrelse 7-8 år med noen ekstra cm i lengden.

  

 

 

 

Haha. Den går bare såvidt nedenfor bukselinningen. Han må jammen ha vokst på 3 uker. Heretter blir det størrelse 10 år i lengden. Heldigvis trekker han ikke så mye i bredden da.

 

 



 

 

- Skjer det noe spennende der ute tro?

 

Da er LEGO-en spredd utover hele gulvet igjen og vaskemaskinen jobber for fult. Egentlig kjekt at alt er tilbake til normalen.

 

Ha en fin fredag.   :o)


 


Uventet uvennlig

Jeg sparte Angora Tweed-garnet fra uvennpakken helt til slutt. Gikk og beundret de fine nøstene og hadde nesten ikke råd til å bruke dem. Garnet så jo så deilig mykt og godt ut, nesten litt for luksøriøst til mitt bruk. Men til slutt var det ingen vei utenom. Og da jeg så at Bittamis fine votter skulle strikkes på pinne # 4 tenkte jeg at dette jo måtte være den rette matchen.

 

 


 

Vottene er ferdige, og bihulene mine er pottetette. Fysj som det garnet støvet. *host*

Tørt og ekkelt å strikke med var det også, omtrent som dårlig spunnet bomullsgarn. Synes sluttresultatetet ble ujevnt og klumpete. Og som selve kronen på verket - vottene KLØØØR. Mulig det bare er jeg som er sær da, for jeg blir gal av alpakka rett mot huden også, mens jeg fint tåler det meste av ren ull.

 

 


 

Tenkte i utgangspunktet at disse skulle bli gave, men nå er jeg litt usikker. Skal skylle dem opp først og se om de blir bedre. Fargen er jo fin da.

 

 



 

"Heldige" meg har ca 100 gram garn igjen fordelt på 3 farger. Dette blir nok gøy.  *atschooo*

 

Bittas vottemønster er veldig pent, så jeg prøver meg kanskje igjen med et annet garn. Og hvis du også har lyst på et par så legger hun ut mønsteret så snart alle teststrikkerne er ferdige. Så da er det bare å følge med.  :o)


Blid som en lerke

Det går unna med uvenngarnet mitt.  :o)

 

Tre nøster Lerke har blitt et nytt antrekk til Dukkeba.

 

 

 

 

smUGGS'ene passer faktisk også, eller de er vel en smule for store da. Jeg var visst litt grundig med blokkingen.

 

 

 

 

Det gikk med nøyaktig ett nøste til den lille ribbestrikkete luen. Den er så elastisk at den sikkert kan brukes i flere år hvis man starter med oppbrett som her.

 

Dusken er laget av et lite hvitt restenøste fra loftet. Ren ull, tror det er Safir.

 

 

 

 

Toppen heter Jemen-vest og finnes her: http://hjertego.blogspot.com/2011/09/jemen-vest-rundstrikket.html#comments  Det gikk med nøyaktig 2 nøster, bare noen små stumper igjen. Men jeg strikket den litt større enn originalen da. Eller rettere sagt, jeg måtte ha flere omganger/pinner for å få de riktige målene. Sikkert fordi jeg brukte tynnere garn og i tillegg strikker stramt.

 

Siden jeg ikke hadde nok garn i en farge strikket jeg striper. Det gikk greit på selve bolen, men det ble mange tråder å feste på bærestykkene, og ikke så fint i sidene der jeg byttet farge. Så jeg anbefaler ensfarget bærestykke. Heklet picotkanter rundt ermene for å pynte litt, men det var ikke nok til halskanten.

 

 

Vi setter nedbørsrekord på vestlandet for tiden. Jippi... Men jeg blir i alle fall flink til å utnytte de små pausene da. En halvtime opplett var nok til å få knipset noen bilder. For innendørsfotografering er og blir en begredelig affære. Så Dukkeba ble nok litt våt i stumpen, man det får hun tåle, hihi.

 

Det ble TO vester mens jeg først var i farten.

 

 

 

 

Her har jeg brukt Juvel fra idena.

 

Synes formen er så grei på disse små plaggene, og ribbestrikken gjør at de passer lenge. Størrelse 0-6 månder er supert, den starter som lang tunika/vest og ender opp som en liten undertrøye. Lette å strikke er de også, det er kombinasjonen av riller og ribbestrikk som gir dem fasong.

 

 



 

På den ene siden må ribbestrikken midt på bærestykket starte og slutte med 2 vrange, ellers stemmer det ikke. Jeg valgte å ha den siden som bakside.

 

 

Nå trommer regnet mot ruten igjen, så da er det vel bare å hive på nytt tevann og finne fram strikkepinnene.

 

 

Happy knitting.  :o)


Solskinnslue og en uønsket gjest

http://www.fashionmefabulous.com/2008/12/project-design-cozy-winter-hats.html

 

- Jeg vil ha DEN GULE på toppen, opplyste tenåringen.

 

Underforstått: - Strikk den til meg. NÅ.

 

Jeg har søkt og lett etter både designeren og luen på nettet uten hell. Det finnes en aspasiaRavelry, men hun har 0 prosjekter å vise fram. Så da var det bare å sette seg ned for å studere bildet nærmere.

 

Jeg valgte dobbel tråd Dale Babyull, samme fargekombo som på citrusluene jeg strikket. Og så startet jeg med 96 masker i god Arne & Carlos-tradisjon.  :o)

 

 

 

 


 

Dette var jo strengt tatt ikke så vanskelig da, bare store ruter i glattstrikk med glattsiden annenhver gang på retten og på vrangen. Snurp sammen i toppen og sy på en knapp trukket med en rillestrikket lapp. Isi pisi.

 

Luen fikk riktig form. Men så var det størrelsen da. For modellen på bildet over her er IKKE 16-åringen.

 

 

 

 

Jepp. Det er Dukkeba.

 

112 masker på pinne # 4.5 ble baggy til dukken men en stramtsittende lue til tenåringen. Vil tro den passer perfekt til en 2-3-åring. Så jeg må nok øke kraftig ut etter vrangborden på neste forsøk. Men ellers ble den visst godkjent. Nesten.

 

- Njaaa, litt for lys gulfarge, mente frøkna.

- Men gult er kult for tiden, så du blir nok kvitt den.

 

Jaja. På'n igjen.

 

 

Og så må jeg bare vise fram dagens lille grøss:

 

 

 

 

Denne lille "sjarmøren" satt og koste seg i solen under meisebollen. H*n var så opptatt med å spise at jeg kom nær nok til å ta på den. Men det turde jeg ikke. Skal si den fikk farten opp da den endelig så meg.

 

Nabolaget kryr av katter, og vi har et par skikkelige jegere som snoker rundt her. Så den blir nok ikke gammel hvis den er såpass uforsiktig. Bortsett fra halen var den jo fin da, nydelig pels og små sorte perleøyne. Men ikke akkurat noe man vil ha rundt huset.

 

Nå ser jeg at den svarte nabokatten har inntatt stilingen i hagen, så da er det nok duket for et lite drama. Urk...


Varm på beina



 

 

Petticoat Socks ble ferdige til slutt, jeg strikket på dem innimellom andre prosjekter. Selv om jeg likte mønsteret blir det neppe flere. De er ikke særlig elastiske, og alle miniflettene var tunge å strikke.

 

 

 

 

Jeg endte opp med størrelse 39, og det var i grunnen greit. For jeg har visst en del sokker fra før. Så disse blir gave til en som bruker akkurat den størrelsen.

 

 




 

Det er lov å bruke selvlysende tights når man er regnfast og alene hjemme. Så det så. *fnis* Men i dag kom endelig solen. Og i følge værmeldingen blir det opplett i morgen også. Ikke verst.  :o)

 

Nå er hagmøblene flyttet inn i skuret, jeg har luket ugress og ryddet litt rundt i hagen. Og vaskemaskinen surrer og går med runde nummer to. Det blir soltørket sengetøy i kveld. Lykke. Noen plommer har jeg reddet også, men de smakte ikke noe godt. Vasne og sure. Jaja. Jeg har fortsatt syltetøy igjen fra i fjor.

 

Ha en fin fredag du også.


smUGGS

Jeg har vært teststrikker igjen.  :o)

 

 

 

 

Smurfa står for mønsteret, tror kanskje det har påvirket navnevalget litt, hihi.  ;o)

 

Det er jammen litt arbeid å lage oppskrift, artig å være med på prosessen. Og disse ble jo slett ikke så verst til slutt. *fornøyd*

 

 

 

 

Her er de stoppet ut med en plastpose i hver sko. Skal dusje dem med vann og la dem tørke slik. Men bilder først, solen tittet jammen fram igjen.  :o)

 

Jeg brukte Safir og pinne # 3.5, det ble bare en bitteliten rest igjen av nøstet.

 

 

 

 

Synes sålen fikk så fin form. Og kanten rundt lager en markert overgang til selve skoen.

 

 

Det var visst dagens ANDRE oppdatering det. Og regne gjør det fortsatt. Men nå har jeg startet på en SOLSKINNSLUE, så får vi se om det hjelper.



Morgenstund har gull i munn

Jeg er absolutt ingen morgenfugl, i alle fall ikke frivillig. Men i dag våknet jeg til SOL. Helt fantastisk når det har regnet så mye og så lenge at jeg nesten hadde glemt at det fantes alternativer.

 

Klokken hadde såvidt passert åtte da damen dro med seg nyblokket sjal og fotoapparat ut i hagen. Jeg måtte jo utnytte den fantastiske LYSET.

 

 

 

 

Jeg glemte helt at det i grunnen blir best bilder når det er overskyet, fargen på sjalet ble feil her. Men pyttsann.

 

Det var skarp, klar høstluft ute, nokså kaldt og rått etter en fuktig natt. Men utover dagen tror jeg det blir bra. Kanskje må jeg ta en siste inspeksjonsrunde for å se om jeg finner en og annen spiselig plomme også. Klarer ikke helt å gi opp håpet.

 

 

 

 

Jeg liker fortsatt dette mønsteret. Enkelt og pent. 

 

 

 

 

Og så ble det en enkel stripelue av de siste garnrestene. Her gikk absolutt alt med, jeg måtte "låne" en trådstump fra sjalet for å fullføre fellingen. Luen er strikket fra toppen og ned uten mønster.

 

 

 

 

Holder på med flere nye prosjekter, men i dag tror jeg de skal få hvile litt. Jeg vil UT og få frisk luft i lungene.

 

 

Måtte leke litt med lyset når jeg først var i gang.  :o)

 

 

 

 

Motlys gjennom gardinene.

 

 

 

 

Og taket vårt er i grunnen fint det.  ;o)  Originalt fra 1927 faktisk, like gammelt som huset.

 

 

Ha en vakker høstdag.  :o)

 

 

 

                        ***********************************************************

 

 

Buhuu, det begynte Å REGNE i det jeg trykket "publiser", og nå er himmelen helt grå over huset.

 

Men jeg fikk i alle fall en god start på dagen da, de gyldne morgentimene var fine uansett.

 

 




Flettelue og blåskjell-sjal

Årets første Gehry, yndlingsluen min som er så vanskelig å fotografere.  :o)

 

 

 


http://www.amandaruzin.com/2010/02/gehry-pattern-available-for-download/

 

 

Frøken Dings kom hjem fra skolen i går og trengte en rød lue. Og den måtte være ferdig til torsdag. Så da var det bare å slippe både uvenngarn og prøvestrikking og gå på jakt etter et passende luemønster. Hurra for Ravelry, etter kort leting falt valget på Gehry. Igjen. Det mønsteret er og blir fantastisk.

 

Så var det å finne garn på loftet. Maskinvaskbart og kløfritt var nok best fant vi ut. Så da fikk en haug påbegynte nøster i diverse typer Babyull og tynt strømpegarn bli med ned igjen. Alle i litt ulike rødnyanser.

 

 

 

 

 

Den er ikke lysere på toppen, det er nok bare motlyset som lager den effekten.



 

Med pinne # 7 til bråtet og # 8 til selve luen gikk det unna på noen timer. Jeg strikket med 4 tynne tråder samtidig. Det ble flott melert.

 

Jeg fulgte mønsteret til punkt og prikke denne gangen, når man ser bort fra valg av garn og pinner da. Bare til info, den blir LITEN hvis du bruker pinnestørrelsen i oppskriften.

 

 

Og så var det uvenngarnet. For jeg har på ingen måte gitt meg, hihi.

 

Jeg valgte en annen gammel favoritt, Little Shells.

http://www.ravelry.com/patterns/library/little-shells

 

Det gikk med 2 nøster Cotton Light, og så måtte jeg ta litt av det tredje til avfellingen. Denne gangen strikket jeg det helt etter oppskriften. Det ble passe stort siden jeg brukte tykkere garn og pinner. Pinne # 6.

 

Fargen minner meg litt om blåskjell, derav navnet.

 

 

 

 

Klumpens seng viste seg å være perfekt til blokking av småprosjekter. Nå må jeg bare passe på å få bort alle knappenålene...

 

Jeg klager visst litt mye på det dårlige fotoapparatet mitt. Men her reddet det meg faktisk. Jeg satte meg ned med en god kopp te for å redigere bildene, og hva skuet så mitt øye?

 

Joda, jeg hadde satt nålene feil øverst i den ene spissen.

 

Heldigvis var sjalet fortsatt vått, så da var det full fart inn og rette det opp. Det hadde vært surt å måtte blokke det helt på nytt igjen senere. Så da får jeg heller leve med at de nye bildene jeg tok ble seende SÅNN ut:

 

 

 

 

Overeksponering de lux, hihi.

 

 

I morgen tenker jeg at den unge damen skal få betale for luen med et nytt modelloppdrag. For da er sjalet forhåpentligvis tørt.   :o)


Fox Stole

Revepels altså, for FINT skal det være. Ingen kan vel se at dette egentlig er uvenngarn?

 

 



 

 

Den unge damen hadde nok uansett ikke iført seg ekte revepels, den kler reven best selv.

 

 

 

 

- Du kan få ta bilder på rommet mitt, for jeg har RYDDET.

 

 

Jo takk for det. Rydding dokumentet.  :o) 

Og så har jeg fått forbud mot å sitere på dialekt. Så det så.

 

 

 

 

Jeg brukte akkurat ett nøste Big Ball Funny. Et rimelig spesielt garn å strikke med, men det gikk raskt når jeg først hadde funnet ut av tenknikken. Sjalet fikk en grei lengde, og det er tykt og mykt. Det kunne absolutt ha vært verre.

 

 

Fortsatt fin tirsdag. :o)


En strikkers førstehjelpsskrin

Eller, noe skrin er det vel strengt tatt ikke da.

 

 

 

 

Alle de bittesmå Järbo-nøstene mine + noen mininøster laget av smårester fikk plass i et Norgesglass. Jeg lager små, faste nøster og trekker tråden gjennom dem med en butt stoppenål. Da går de ikke opp igjen. Og så puttet jeg nedi et sett med korte bambuspinner #2.25. De passet akkurat i størrelse til resten.

 

I fjor på denne tiden satt jeg og mamma ute i solveggen og renset plommer til syltetøy. I år ble det ingen spiselige plommer, regnet ødela dem. Men nå har jeg i alle fall fått syltet ned NOE, hihi.

 

Klumpen & pappaen ringte nettopp, de var på vei for å bade. Det var så vaaarmt i solen. Og Klumpens løse tann hadde falt ut, den aller første...

 

Jaja. Jeg strikker ulltøy til de kommer hjem igjen jeg. Mens jeg synger en liten sang:

 

 



 


Regn, regn, gå din vei.

Sol, sol kom til meg.

Se her sitter jeg

og strikker mens det regner.

 

 

Tro om det hjelper?



 


Strikket påfuglsjal

Så var jeg i gang med uvenngarnet da.  :o)

 

Første prosjekt ferdig ble dette:

 

 

 

  

Garnet er Cotton Light fra DROPS, og jeg brukte 2.5 nøster på pinne #6. Mønster fra Sys Fredens bok "Slå om".

 

Sjalet ble bra til slutt, men jeg anbefaler ikke mønsteret. Konstruksjonen er ikke god. Det starter nederst i spissen og strikkes oppover, og avfellingskanten blir mye videre enn selve sjalet slik at det buer feil vei. Her er jeg halvveis i avfellingen og lurer på om jeg skal rekke opp igjen hele greien...

 

 

 

 

 

Men det gjorde jeg jo ikke da. Istedenfor tok jeg opp igjen fellingen og strikket en ekstra mønsterrad der jeg utelot kastene. Strikket 6 rette og så 2 rette sammen 6 ganger ut pinnen. Det strammet det såpass opp at det ble OK fasong likevel.

 

 

 

 

Det er et nokså lite sjal, akurat passe som pyntekast over skuldrene eller med spissen fram som skjerf.

 

 

 

 

Fargen minner i grunnen om kanel, kanskje bittelitt kaldere i tonen. Og garnet var mykt og godt, både å strikke med og i bruk. Jeg er veldig glad i bomull/akryl-mix, synes fibrene får fram det beste i hverandre.

 

 

 

 

Det passet kanskje ikke HELT utenpå en tykk strikkegenser da, men fargene matchet i alle fall.

 

Jeg kjøpte en haug med slike blomsterrosetter i ulike farger på KappAhl. De er helt supre til sjal, og de har både nål og klemme på baksiden. Tror de finnes i flere klesbutikker, har sett noen på H&M også.

 

 

 

 

Mamma ble kapret som modell igjen.  Farlig å stikke innom her når jeg blogger. *fnis*

 

 

Det er visst strikkevær i dag også, så da får jeg vel bare fortsette da. Det er mer garn der dette kom fra. ;o)

 

Ha en god ny uke.


 


Nonstop-strikking

I følge enkelte jeg bor med strikker jeg nonstop. Og i dette tilfellet stemmer det jo.  *fnis*

 

 




 

Ny Nonstop-trøye, denne gangen til Klumpen. Størrelse 7-8 år på pinne # 4 og i Opal 6 ply. http://www.ravelry.com/patterns/library/non-stop-top

 

Jeg er fortsatt like begeistret for garnet, det er mykt og godt og fungerer supert på såpass tykke pinner også. Fargene er fine, selv om fargeskiftene ikke får samme effekt på et stort plagg som på et par sokker. Vurderer å strikke ny ullbukse av de siste nøstene. Må sjekke tilstanden på de gamle først, om det er noen vits i å stoppe/forlenge dem. Noen har jo vært i bruk siden han var knapt to år, og nå er han 5 1/2. Så kanskje det er på tide å takke for lang og tro tjeneste. Samtidig regner jeg med at dette blir siste sesongen med heimespøta bukser, ser ikke helt for meg at han vil gå på skolen med dem.

 

Mottakeren befinner seg på et sted der han absolutt ikke trenger ullundertøy, men jeg tenker trøyen blir god når han vender nesen hjemover igjen. Overgangen fra 30 grader i skyggen til norsk høst kan bli tøff.

 

 

 

 

Skikkelig blåsbortvær, det var rett før hele trøyen fløy sin vei.


 

Jeg fikk for lite garn til de siste centimeterne, så da måtte jeg spe på med et annet nøste. Samme som på tåen på sokkene faktisk. Det som er veldig fint med Opal er at de ulike fargene er så greie å blande. "Ekstranøstet" har samme blå spetter og gråfarger, bare at det er en slags lysegrå der det andre var grønt. Så selv om det er synlig at jeg har byttet garn glir de veldig fint over i hverandre. Og Klumpen er en laang gutt. Den rosa i størrelse 7-8 år var akkurat passe til ham, så da kunne jo ikke denne være kortere.

 

Jeg kjenner at garnet nok var i tykkeste laget til mønsteret. Den passer bedre som vest enn som undertrøye. Men det kan jo være kjekt å ha uansett da. Tror jeg heller går for tynnere/lettere garn og flere masker neste gang. Men det blir LENGE til, er litt lei av disse akkurat nå.

 

 

 

 

Her snudde den visst ryggen til.

 

Jeg hadde gledet meg til årets plommer, men masse regn og lite sol gjør at de sprekker og råtner før de blir modne. Håper at i alle fall NOEN blir spiselige. Kanskje det blir plommepai til dessert i dag?   :o)

 

 


Hemmelig Uvenn

Noen lærer aldri. Noen er visst meg...

 

Jada, jeg MÅTTE jo melde meg på en ny runde med Hemmelig Uvenn inne på Hobbyboden. Sammen med frøken Dings lette jeg gjennom garnlageret etter grusomheter å sende bort. Hun tviholdt på ekkel akryl og prøvde å putte alpakkaen min i pakken. Kan ikke ha mange av mine gener den ungen, hmpf. Men nå er i alle fall en stakkar ny eier av mitt versteste garn.  Hehe. *hekselatter*

 

Her finner du visningstråden for denne omgangen med HUV.

NB: Sterke bilder kan forekomme. Ikke for sarte sjeler.

http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=73034

 

 

Gleden ble kortvarig. For i dag fikk jeg fikk hentelapp på en NORGESPAKKE. Nesten så jeg ikke våget å åpne. *angst*

 

 



 

 

Måtte innom Kiwi for å kjøpe en sjokolade å styrke meg på hvis innholdet skulle vise seg å bli skikkelig ille. Med skjelvende hender rev jeg av gråpapiret...

 

 

 

 

Og så åpenbarte DETTE seg:

 

 

 

 

Tja, hva skal man si til dette da? Angora Tweed, Lerke, Cotton Light, alt i fine farger. Og jeg samler på mininøstene fra Järbo, de er jo så søte. "Klumpegarnet" har jeg en mistanke om at minst EN annen person i husholdningen vil elske. Et koselig kort avslører såpass mye at jeg har en sterk mistanke til hvem avsenderen er også.  ;o)

 

 

Dette må vel være historiens minst uvennlige uvennpakke, bare fint garn jo. Så jeg takker pent jeg, mens jeg vrir hjernen for å finne ut hvordan jeg skal håndtere saken videre. Kan jo ikke lage noe stygt av dette her. Men NOE lurt skal jeg nok finne på.  Hmmm...

 

Da skal jeg spise sjokoladen min mens jeg sjekker om det har dukket opp nye uhumskheter i visningstråden.

 

Ha en fortsatt fin fredag.

 

 

 


 

 

 


Weekend Knitting

Da var det jammen fredag igjen.

 

Min Weekend Knitting startet i går. Jeg lånte nemlig en haug strikkebøker i sommerferien. Blant annet denne:

 

 

 

 

Den SÅ veldig spennende ut, og legg merke til "skjerfet" modellen har rundt halsen. Men innholdet imponerte i grunnen ikke noe særlig. Det var bare ett prosjekt jeg fikk lyst til å strikke. Og oppskriftene var utrolig omstendelige og fulle av prat og "fyllmasse".

 

 

 

 

Disse sokkene ville jeg prøve meg på. Oppskriften gikk over hele 6 sider, og på slutten var jeg nesten smådesperat etter å finne neste praktiske opplysning i all pludringen. 

For øvrig gikk nesten en hel side med til å forklare hvordan man KOKER ET EGG i oppskriften til eggvarmere. Da blir det for dumt synes jeg. Tilsvarmende en helside om hvordan man kan rigge seg til med levende lys og oppvarmete håndklær hvis man vil strikke i badekaret. Ingen glupe nye ideer, bare type "Du trenger en panne og ett eller flere egg. Fyll pannen med friskt vann." Hvis du ikke vet hvordan du kakker toppen av et bløtkokt egg er muligens instruksjonene nyttige. Ellers inneholder boken oversikt over strikkeralaterte bøker og filmer, det var litt artig lesning. Men jeg foretrekker i grunnen at strikkebøker inneholder oppskrifter.  *kravstor*

 

 

 

 

Mønsteret var faktisk veldig fint, og så enkelt at det gikk greit å strikke foran TV-en. Jeg byttet ut brettekanten øverst med en liten vrangbord. Og så valgte jeg MYE tykkere garn & pinner. 52 masker med strømpegarn og pinne # 2,75 hadde nok passet bedre til Klumpen enn til meg.  Derfor brukte jeg raggegarn og pinne # 3,5.

 

 

 

 

Så langt kom jeg. Da hadde jeg aua i både hender og skuldre. Det var mange småfletter som var tunge å strikke, og Trysil Raggegarn er generelt vondt å strikke med. Men det hvite garnet framhever mønsteret veldig bra. Flere fiffige detaljer på sokkene, blant annet små fletter som fortsetter nedover sidene på hælen. Og jippi, en utenlandsk sokkeoppskrift som bruker MIN hæl, den jeg lærte av mamma da jeg var liten.

 

 

 

 

Lure meg startet på sokkene samme dag som jeg fikk purring fra biblioteket. Pyttsann, det var jo bare å fornye lånet. Eller kanskje ikke. For det var visst venteliste på den.

 

Klokken sent i gårkveld satt derfor fruen og skrev av oppskriften. Det ble knapt 1 1/2 side, inkludert diagrammer. Bra noen vet å begrense seg, hehe. Men i dag skal sokkene få hvile. Jeg kjenner at skuldrene mine har lyst på noe lettere å jobbe med, og jeg har lært å lytte til slike små stemmer. Å få så vondt at jeg må ta strikkepause i dagevis har jeg IKKE lyst til. Så da blir det Nonstop-trøye i Opal på den glatte, gode Addi-rundpinnen min. Jeg er ferdig med ermene, så da er det bare rundt og rundt og rundt med 2 rette og 2 vrange i en uendelighet.

 

Fin fredag!


Tippehøne XIV

Nå er det like før jeg får alvorlige problemer med romertallene. For Tippehøne # 14 har sett dagens lys. Disse tuppene strikket jeg på samlebånd for snart et år siden. Og ble mektig lei av dem. Men jeg kunne uansett strikke dem i søvne.

 

Niesen min gav bort en slik tuppe til et vennepar. Den ble nesten bortført av svigermoren. Hun bare MÅTTE ha en helt maken.

 

 


 

Vel, identiske ble de ikke. Jeg hadde verken samme garn eller flere av knappene. Men de ligner nå litt i alle fall, selv om den nye er en smule fyldigere enn forgjengerne. Jeg brukte ca 100 gram mer garn enn jeg pleier, og jeg ANER ikke hva jeg har gjort annerledes.  Men etter to runder i vaskemaskinen ble hun passe stor. Så nå sitter hun her og venter på å bli hentet.

 

 



 

 

Hun ser litt skeptisk ut denne tuppefrøknen. Ikke så nebbete som enkelte av de andre. Like greit, hehe.

 

Garnet er Mor Aase med grått magebelte til kroppen, og så måtte jeg bruke Safir til vingene. Knapper fra mammas sybord.

 

 

Det regner fortsatt, så da blir det vel en ny strikkedag da.  :o)

 

 

 


Jippi. Trur eg...

Ny skole = nye klassevenninner = ingen som har haugevis av mine strikkesaker fra før. På slutten var det litt vanskelig å huske hvem som hadde fått hva, og det var jo en smule flaut å gi det samme i bursdagsgave flere år på rad.

 

Førstekvinne ut i år ønsket seg tykke ullsokker. Den var ny. Har aldri truffet på 16-åringer med slike ønsker før. Men sokker skal bli.  :o)

 

Frøken Dings er sær på farger. Og denne venninen var BLÅ. Ikke gråblå, ikke kongeblå men mellomblå. Og vips var 30 liter raggegarn tømt utover gulvet. Valget falt til slutt på grå- og hvit-stripete blåbærvafler, ingen av mine blåfarger var riktige. Og så forsvant den unge damen og overlot både opprydning og strikking til sin mor.

 

 

 

 

Så langt kom jeg. Da hadde nemlig mottakeren funnet ut at hun i grunnen likte best rødt. Utover med garnet igjen. Og denne gangen ble vinneren et nøste rød/grå/hvit Opal. Tynnere pinner, men da slapp jeg i alle fall stripene.

 

 

 

 

Her er fargene bortimot riktige. Favoritt-vinduet mitt dette her, og der jeg oftest tørker støv.  ;o)

 

Pinne # 3, 60 masker og to rette, to vrange. Størrelse 38/39. Og siden jeg bare hadde et påbegynt nøste strikket jeg dem samtidig med begge ender av tråden. De ble ikke helt like men absolutt et par.  :o)

 

 

 

Bittelitt for store til meg og forhåpentligvis akkurat passe til Mari.

 

Jeg gikk tom for garn på slutten, så da rekket jeg opp igjen litt og mixet inn et annet  Opalnøste i samme gråtoner men uten rødt i.

 

 



 

 

Opal var et trivelig nytt bekjentskap, det var godt å strikke med og hadde fine fargskift. Og 6-ply - hva heter det på norsk da tro? - var akkurat passe tykt til å holde seg innenfor smertegrensen min. Tynnere enn pinne # 3 til sokker er IKKE aktuelt her i huset. SÅ mye tålmodighet har jeg ikke fått utdelt.

 

Nå regner det kattunger utenfor, tro om det er Irene som har nådd oss? I alle fall, jeg har garn, pinner & kakao. Så da blir det nok en helt greit dag likevel. *blid*

 

Ha en god onsdag alle sammen.

 

 


Reparasjoner i racerfart

Klumpen er verdensmester i å få hull på knærne. Og plutselig var ALLE buksene hans like fillete. Da var det bare å ta grep.

 

 

 

 

En tur på H&M og noen minutter med strykejernet.

 

 



 

 

Jeg er veldig flink til å kjøpe sånne strykemerker. Og jeg er enda flinkere til å spare på dem. Men da var det gjort.

 

Lynet var først ut. Han satt som spikret etter strykingen, men han hang og slang etter en tur i barnehagen. Så da blir det noen sting rundt kantene for å feste dem bedre.

 

Tre "nye" bukser for den nette sum av 39,50, ikke verst.  *fornøyd*


Årstider

Selv om det har vært en grå og fuktig sommer er det ingen tvil om at vi har vippet over til høst nå. Og høsten er uten tvil den beste strikke-årstiden. Jeg ELSKER de gyldne fargene, og så trenger plutselig alle småtilbehør som sokker, pulsvarmere, tynne luer og skjerf... Her bobler det litt over av inspirasjon for tiden, og køen på Ravelry bare vokser og vokser.

 

Skjerfet fra forrige innlegg er ferdig.

 

 

 

 

Det ble ikke så fryktelig langt, men det er kanskje like greit. For det ble nokså tungt. Jeg la opp 60 masker på pinne # 3.5 og strikket ribbestrikk 2 rette, 2 vrange. Stripene på begge endene består av to pinner i hver farge, og det er 23 blå striper. Det holdt akkurat så jeg fikk det likt på begge sider. 3 nøster gullgult i midten.

 

 




  

Armene mine er fortsatt for korte, sukk. Og fargene er mye finere i virkeligheten.

 

 



 

Sushi   ;o)

 

  

 

 

Blåbærluen er endelig klar. Så her er en smakebit av sensommer også.

 

 

 

 

Og så har det rosa sjalet fått "pelskant" og ny brosje. Nå ser det visst mer ut som tilbehør til en vinterprinsesse. Kanten er en rad staver heklet fra vrangen.

 

Sjalet, sammen med Klumpen og pappaen, har reist avgårde og blir borte i nesten 3 uker. Så hønemor er bittelitt urolig. Sånn er det visst bare. Satser på at de koser seg masse og kommer blide og fornøyde hjem igjen.  :o)

 

 

Da ønsker jeg alle som titter innom en fin søndag.


hits